Rutiner for risikovurdering

Risikoen for å bli skadet i eller omkomme i brann påvirkes av flere forhold. En risikovurdering av en brukers situasjon bør inkludere alle forhold som påvirker brannrisiko.

Yngre og eldre hånd som holder sammen over en heklet duk på et bord
Foto: Johnér

Innhold

    Innhold

    Tilnærming

    Enkeltmenneskets behov og boevne er ett av flere elementer som har betydning for risikoen for å bli skadet i eller omkomme i brann.

    Tilnærmingen bør være at også fysisk miljø (inkludert tekniske tiltak) og sosial- og organisatorisk kontekst (kommunale tjenester, sosial kontakt, oppfølging fra pårørende mv.) fanges opp i analysen når tiltak skal utvikles og settes i verk. Faktorene menneske, bygning og sosialt og organisatorisk miljø henger sammen og påvirker hverandre.

    Mange kommuner gjennomfører årlig brannsikkerhetssjekk hos mottakere av hjemmebasert omsorg. I tillegg til årlig gjennomgang, må det være rutiner som fanger opp endringer i helsetilstand og tjenestebehov slik at helse- og omsorgstjenesten er forsvarlig. Det er ikke tilstrekkelig med årlig gjennomgang. Vurderinger må gjøres fortløpende slik at endringer i behov fanges opp.

    Under finner du eksempler fra ulike kommuner på rutiner for oppfølging.

    Nye søkere om kommunale tjenester

    Noen kommuner har laget sjekkliste for brannsikkerhet og knyttet denne til "Arbeidsplasskartlegging for helsepersonell", som del av en helhetlig rutine for behandling av nye søkere om kommunale tjenester. På denne måten er brannsikkerhet et tema helt fra start.

    Se eksempel: Flytskjema "Ny søker om kommunale tjenester" i Bærum kommune 

    Helhetlig vurdering av bruker

    "Fireukers samtale" - rutine for hjemmesykepleien.

    Formål

    Jevnlig helhetlig vurdering av brukere/pasienter hvor evne til å ivareta egen brannsikkerhet er en del av den helhetlige vurderingen.

    Rutinebeskrivelse

    Primærkontakt skal starte kartlegging av bruker umiddelbart vha. en sjekkliste som gjennomgår ernæring, fallproblematikk, kognitiv situasjon, syn, hørsel, tannhelse, endring i helsetilstand, brannsikkerhet, hjelpemidler mm.

    Kartleggingen skal ferdigstilles innen 4 uker. Vurderingen skal gjentas minimum hver 6. måned, ved endring i behov/helsetilstand eller etter utskriving fra sykehus.

    Sjekklisten inneholder også brannrelaterte spørsmål:

    • Er brukers hjemmesituasjon forsvarlig (brann, sikkerhet, helsetilstand): Er det spesielle utfordringer når det gjelder brannsikkerhet?

    Det kan eksempelvis være:

    • Hørsel/kognitiv forståelse: Hører og forstår bruker røykvarsleren? Vil bruker forstå en brannsituasjon?
    • Syn/bevegelighet: Klarer bruker å komme seg raskt nok ut av boligen på egenhånd hvis det begynner å brenne?
    • Har bruker nødvendige tekniske hjelpemidler? Eks.: trygghetsalarm koplet til røykvarsler, komfyrvakt, røykvarsler tilpasset hørselshemmede, mobilt eller automatisk slokkeanlegg.

    Hvis det avdekkes spesielle utfordringer, følg rutinen "Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg", med sjekkliste for brannvern.

    Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg

    Rutine for ansatte i hjemmebasert omsorg.

    Formål

    Avdekke hvilke brukere av hjemmetjenesten som ikke kan ivareta egen brannsikkerhet eller som har en adferd som medfører risiko for brann.

    Bidra til at nødvendige brannforebyggende tiltak blir iverksatt.

    Bidra til at brukere som leier kommunale boliger har en bolig som er tilpasset brukers funksjonsnivå med hensyn til brannsikkerhet.

    Rutinebeskrivelse

    Alle primærkontakter i hjemmebasert omsorg skal minimum 1 gang per år, eller ved endring av brukers funksjonsnivå, vurdere om bruker kan ivareta brannsikkerheten i eget hjem.

    Der bruker leier en kommunal bolig, skal primærkontakt vurdere om boligen er egnet for å ivareta brukers brannsikkerhet i forhold til hans/hennes rømningsevne.

    Fagkoordinator skal kvalitetssikre at dette gjennomføres på enheten.

    Sjekkliste

    Sjekkliste for brannvern (Eksempel: Sjekkliste Trondheim kommune) skal fylles ut både hvis bruker vurderes til å kunne ivareta sine plikter selv, og dersom primærkontakt vurderer at bruker har behov for bistand eller observerer at bruker utviser risikofylt adferd mht. brann.

    Primærkontakt skal sikre, gjerne i samarbeid med bruker, pårørende, at manglende sikkerhetstiltak som avdekkes via sjekklisten, blir fulgt opp (f.eks. via Hjelpemiddelsentralen, lege eller andre).

    Der situasjonen vurderes som fortsatt uforsvarlig, skal enhetsleder umiddelbart varsles.

    Enhetsleder skal i samarbeid med relevante tjenester, f.eks. brann- og redningsvesenet, brannvernkoordinator, kommuneoverlege og/eller andre, vurdere videre tiltak.

    Tildeling av bolig

    Vurdering av brannsikkerhet er viktig når kommunen tildeler boliger. Dette eksempelet er hentet fra Kongsberg kommune.

    Hvordan samhandle for å sikre at leietaker får tildelt en egnet bolig? Kategorisering av søkere i risikogrupper.

    Se eksempel fra Kongsberg kommune: Riktig leietaker i riktig bolig (pdf)

    Kongsberg kommune har hatt nytte av å delta i bolignettverkene til Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF). Deltakelsen i bolignettverk har bidratt til økt fokus på internkontrollbestemmelser og de krav som stilles til samkjørte tverretatlige prosesser i arbeidet med tildeling av kommunale utleieboliger.

    Prosessbeskrivelse for samarbeid

    Systematisk brannsikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess. Når arbeidet er planlagt og forankret, og nødvendig kartlegging er gjennomført, skal rutiner og arbeidsoppgaver implementeres og gjennomføres i berørte tjenester. 

    Prosessbeskrivelser kan være et godt hjelpemiddel for å få oversikt over hvilke momenter som bør inngå for å få god arbeidsflyt i gjennomføringen. De ulike momentene kan brytes ytterligere ned slik at alle involverte kan se sin egen rolle.

    Se eksempel på prosessbeskrivelse for samarbeid mellom helse og brann og prosessbeskrivelse for arbeidet i Malmø og Kävlinge kommune