Varme klær, stearinlys, lommelykt, grill og batteribank. De fleste har ett eller flere av disse produktene allerede, uten at man tenker at det inngår i beredskapslaget. Derfor er det lurt å begynne med å få en oversikt.
Det du har
Gå igjennom det du har av skap, bod, kjeller og garasje, og kryss av på sjekklisten for egenberedskap mens du holder oversikt over ting som kan være nyttige i en krise.
Det finnes flere måter å organisere det du har på. Noen velger å lage et dedikert lager som ikke brukes til hverdags, fylt med utstyr og varer som tåler lagring over tid.
Andre velger å ha en større beholdning av varer som brukes til daglig. Når lageret brukes og fylles på jevnlig har man alltid litt ekstra mat og utstyr tilgjengelig.
Man kan også lage en ukemeny med måltider som kan tilberedes i en krise. Da er det enklere å få oversikt over hvor mye du trenger av ulike varer, hvor mye vann som går med til matlaging, og hvilket utstyr du er avhengig av.
Det du må ordne
Når du har fått oversikt over hva du har, blir det lettere å bruke sjekklisten for å se hva som mangler. Å ha en konkret liste å forholde seg til gjør det enklere å bygge opp et godt lager over tid.
Når du har identifisert hva du mangler, kan du vurdere hva du bør gjøre. Husk at du ikke trenger å fylle på alt med én gang. Start med det viktigste, som vann og varme, og fyll på gradvis. Er det noe som er lett å anskaffe? Kan noen av behovene dekkes gjennom en beredskapsvenn? Husk at det er smart å dele på ressurser som kokeutstyr, matvarer og DAB-radio.
Uansett hvordan du velger å løse ditt beredskapslager, er det lurt å se over jevnlig – minst en gang i året. Sjekk at utstyr fungerer som planlagt, at batteriene ikke er døde, og at mat og drikke er holdbart en god stund til.
Eksempler på ulike beredskapslager
