Høsten 2018 ble kampanjen Du er en del av Norges beredskap lansert. Hovedbudskapet var at alle bør tenke gjennom hvilke hendelser og ulykker som kan skje, og planlegge for å kunne ta vare på seg selv og de rundt seg i minst tre døgn ved bortfall av kritisk infrastruktur, som for eksempel strøm, vann og mobilnett.
I mai 2024 ble rådene om egenberedskap oppdatert. Den største endringen er at anbefalt varighet på egenberedskapen økte fra minst tre dager til én uke. Høsten 2024 sendte DSB ut ny, oppdatert brosjyre i posten til alle landets husstander: Slik bidrar du til Norges beredskap.
Befolkningsundersøkelsen
DSB gjennomfører en årlig undersøkelse om norske husholdningers bevissthet og atferd knyttet til egenberedskap. Den siste undersøkelsen, publisert i februar 2025, viser blant annet at:
- Mer enn 4 av 5 er enige i at husholdningene må være forberedt på å klare seg selv uten samfunnets hjelp i en uke.
- Nesten 7 av 10 mener at den enkelte har et stort eller veldig stort ansvar for å håndtere konsekvensene av kriser.
- Andelen av befolkningen som oppgir at de lagrer drikkevann har økt fra 21 prosent i 2017 til 47 prosent i 2024.
Befolkningsundersøkelsen 2024 (pdf)
Egenberedskapsuka
I 2019 gjennomførte vi Egenberedskapsuka for første gang. Bortsett fra et opphold i 2020 (på grunn av koronapandemien) har vi arrangert en kampanjeuke hvert år i uke 44.
Mange har fått med seg kampanjen og budskapene, men det er et langsiktig arbeid som må til for at vi skal nå målet om en godt forberedt befolkning. Med en årlig landsomfattende kampanjeuke med informasjon og aktiviteter om egenberedskap, håper vi å øke befolkningens kunnskap og bevissthet slik at flere gjør fornuftige forberedelser.
Kampanjemateriell om egenberedskap kan lastes ned fra DSBs medieportal. Materiellet som er utviklet av DSB kan brukes fritt av offentlige aktører og frivillige organisasjoner. Materiellet kan ikke brukes kommersielt.
Myndigheters og virksomheters egenberedskap
Det stilles ulike krav til virksomheters egenberedskap i sektorlovgivning og annen regulering. Det finnes i dag ingen samlet oversikt over hvilke krav som stilles.
Ett av hovedprinsippene som beredskapsarbeidet i Norge bygger på er ansvarsprinsippet. Det innebærer at den myndigheten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har ansvar for å gjøre nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. For å kunne ivareta dette ansvaret bør virksomheten kartlegge hva de er avhengige av for å ivareta ansvaret og ha nødvendig beredskap for situasjoner der tilgang på avhengighetene forstyrres.
Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) stiller krav til departementenes arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Departementene må kontinuerlig og systematisk planlegge for hvordan departementets og sektorens funksjonsevne kan ivaretas innenfor eget ansvarsområde når uønskede hendelser truer.
Departementene har ansvar for å få utarbeidet oppdatert vurdering av risiko- og sårbarhet for sin sektor. På bakgrunn av risikoanalysen og en vurdering av tiltak skal departementene vurdere, beslutte og gjennomføre tiltak slik at sårbarheter og svakheter blir redusert innenfor hele ansvarsområdet. Dette for å oppnå størst mulig robusthet innen samfunnskritiske funksjoner, og slik at organisasjon og ledelse innen departementet og underliggende etater og virksomheter er forberedt på og kan håndtere ulike typer kriser. Gjennom etats- og virksomhetsstyring skal departementet forsikre seg om at underliggende etater, virksomheter og statlige selskaper ivaretar samfunnssikkerheten på en systematisk måte, herunder at det defineres mål og prioriteringer.