Det er krig i Europa.
Russlands angrep på Ukraina, og lidelsene dette innebærer for et helt folk, minner oss alle om at demokrati og frihet er verdier vi aldri må ta for gitt. Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Det må vi ta konsekvensene av.
Den teknologiske utviklingen gir samfunnet mange fordeler, men utfordrer også sikkerheten vår.
Regjeringens totalberedskapsmelding slo fast at digitaliseringen av samfunnet, bruk av sosiale medier og utviklingen av ny teknologi som kunstig intelligens, er med på å bidra til dette. DSBs undersøkelser viser at cyberangrep på styringssystemer, er den hendelsen innbyggerne i Norge er mest bekymret for.
Regjeringen har gitt DSB – sammen med Forsvaret – i oppdrag å lede planleggingen og gjennomføringen av Totalforsvarsåret 2026. Det overordnede målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. For å klare det, skal vi gjennomgå, utvikle og øve beredskapsplanene våre.
Da må alle være med.
Nettopp det er hensikten med Totalforsvaret: Å finne svar i felleskap på de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene vi står overfor. Å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser, mellom private og frivillige aktører.
Til det beste for landet. Dersom det verst tenkelige scenarioet – et væpnet angrep på Norge – skulle bli virkelighet. Igjen.
Denne siden blir oppdatert og utvidet forløpende.
