Kommuneundersøkelsen 2024
Datainnsamlingen for Kommuneundersøkelsen 2024 ble gjort i januar 2024. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 92.
Les mer om resultater fra kommunundersøkelsen 2024 og last ned rådata
Om kommuneundersøkelsen
Fra Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt trådde i kraft har spørsmålene i Kommuneundersøkelsen vært nært knyttet opp til formuleringen i dette regelverket. Dette gjør det mulig å følge utviklingen over tid når det gjelder kommunenes etterlevelse av kravene. Datamaterialet er å regne som en egenrapportering. Rapporter fra fylkesmennenes tilsyn med kommunene er en annen viktig kilde til informasjon.
Kommuneundersøkelsen sier noe om status på det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet, men ikke noe om kommunens krisehåndteringsevne.
Kommuneundersøkelsen er en populasjonsundersøkelse. Det innebærer at vi ber alle landets kommuner om å svare, og ikke bare et utvalg. Undersøkelsen sendes til beredskapskoordinator/beredskapsansvarlig i kommunen. Ved eventuelle feil- og fraværsmeldinger blir det tatt kontakt med kommunen for å be om en ny kontaktperson.
Fylkesberedskapssjefene bistår DSB i å skaffe kontaktinformasjon og i å oppmuntre kommunene til å svare. Sammen bidrar dette til en svært høy svarprosent. Tallene i undersøkelsen gir derfor et godt grunnlag for å si noe om status på samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene.
Undersøkelsen gjennomføres som en elektronisk surveyundersøkelse i spørreundersøkelsesverktøyet SurveyXact. Alle svar i undersøkelsen registreres og behandles elektronisk, noe som minimerer tilfeldige målefeil.
Tidligere års undersøkelser
Kommuneundersøkelsen 2023
Datainnsamlingen for Kommuneundersøkelsen 2023 pågikk i perioden 9. januar til 6. februar 2023. Totalt svarte 320 kommuner på undersøkelsen, hvilket gir en svarprosent på 90.
Resultater fra Kommuneundersøkelsen 2023 (pdf)
Kommuneundersøkelsen 2022
Kommuneundersøkelsen 2021
Kort oppsummert
Kommuneundersøkelsen for 2021 er redusert i omfang grunnet pandemihåndtering, men dekker fortsatt hovedkravene til kommunal beredskapsplikt. 80 % av kommunene har svart, noe som er lavere enn tidligere år, sannsynligvis på grunn av høy arbeidsbelastning.
Undersøkelsen viser at kommunene jobber jevnt med beredskap, men pandemien har gått på bekostning av planrevisjoner. 97 % har gjennomført en helhetlig ROS-analyse, men bare 66 % oppfyller alle minimumskrav. 30 % har en utdatert ROS-analyse fra 2016 eller tidligere.
97 % har en overordnet beredskapsplan, men kun 47 % oppfyller alle minimumskrav. Halvparten reviderte planen i 2020, og 84 % har øvd på beredskap de siste to årene.
81 % har satt mål for samfunnssikkerhet, og 69 % har en plan for oppfølging. 75 % av kommunene har etablert beredskapsråd, opp fra 70 % året før.
Et positivt funn er at kommunene samarbeider mer om krisehåndtering og opplever god oppfølging fra Statsforvalteren.
Kommuneundersøkelsen 2020
Kort oppsummert
I 2020 hadde Norge 356 kommuner, hvorav 43 var nye etter sammenslåinger. Til tross for endringene viser kommuneundersøkelsen stabile og gode resultater innen beredskapsarbeid.
98 % av kommunene har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, og 95 % har en overordnet beredskapsplan. 88 % har øvd på beredskap de siste to årene. Likevel er det rom for forbedring, spesielt i å holde planene oppdaterte og bruke dem aktivt.
79 % har definert mål for samfunnssikkerhet, og 74 % har en plan for oppfølging. Det er fortsatt svak bruk av plan- og bygningsloven som verktøy for sikkerhet.
Kommunene bruker i stor grad fysiske møter (92 %) og CIM (85 %) for krisehåndtering. Når det gjelder drivstoffberedskap, har omtrent 50 % tiltak på plass, men robustheten er usikker.