Krisehåndtering

Norge står overfor et skjerpet trussel- og risikobilde. Skillet mellom nasjonal sikkerhet og samfunnssikkerhet blir stadig mindre tydelig. Invasjonen av Ukraina har hatt store konsekvenser for mange land i verden, og har skapt varige endringer i forholdet mellom Russland og vestlige land. Stormaktsrivalisering og den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker det nasjonale trusselbildet og gir nye sikkerhetsutfordringer. 

DSB skal bidra til å styrke samfunnets evne til krisehåndtering gjennom beredskapsplanlegging og ved å legge til rette for samordnet krisehåndtering. Trussel- og risikobildet gjør at samfunnet må øke evnen til å prioritere ressurser i krisehåndtering, slik at både større, krevende hendelser og parallelle hendelser kan håndteres effektivt på tvers av sektorer.

De siste årene har det vært flere eksempler på store kriser med internasjonale konsekvenser. Pandemi, ekstremvær, Russlands krig mot Ukraina har gitt økt oppmerksomhet på internasjonalt samarbeid i krisehåndtering. 

DSB forvalter Norges deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Gjennom denne ordningen deltar Norge på lik linje med EUs medlemsland i EUs arbeid med krisehåndtering gjennom EUs Emergency Response Coordination Centre (ERCC). DSB skal gjennom EUs ordning for sivil beredskap bistå med å sikre effektiv og rettidig norsk bistand til kriserammede land. DSB ivaretar samhandling med norske aktører som kan yte bistand ved kriser i andre land. Gjennom ordningen kan Norge også anmode om bistand fra andre europeiske land ved store hendelser som utfordrer nasjonale responskapasiteter.  

Systemet for sentral krisehåndtering i Norge er beskrevet i Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet. Regjeringen, departementene, Kriserådet, lederdepartementet og Krisestøtteenheten utgjør de sentrale elementene i det sentrale krisehåndteringssystemet. Departementene skal ivareta ansvaret for krisehåndtering innenfor egen sektor, i tett samarbeid med lederdepartementet.

DSB skal gjennom sin samordningsrolle bidra med et å gi et helhetlig situasjonsbilde og danne felles forståelse av tverrsektorielle samfunnskonsekvenser av en hendelse. DSB skal sikre at arbeidet med krisehåndtering er koordinert, basert på en felles situasjonsforståelse og at sivilt-militært samarbeid bidrar til effektiv oppdragsløsning og ressursutnyttelse gjennom at samfunnets samlede ressurser (sivile og militære, offentlige og private) bidrar på en hensiktsmessig måte i arbeidet.

Et viktig verktøy i krisehåndtering er samordningskonferanser, som kan benyttes for å dele informasjon, bidra til økt situasjonsforståelse og koordinere tiltak og ressursbruk samt identifisere tverrsektorielle utfordringer.  

Utøvelsen av denne rollen er beskrevet i Retningslinjer for bruk av samordningskanal.

Situasjonsrapportering på samordningskanal er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. DSBs situasjonsrapport til Justis- og beredskapsdepartementet baserer seg på situasjonsrapporter fra kommuner og statsforvalterne, som ivaretar samordningsansvaret på lokalt og regionalt nivå.

DSB, statsforvaltere og kommuner har i tillegg faste møtearenaer for samordning på sine respektive nivå, som er med på å danne situasjonsbildet. Her er aktører innenfor de ulike sektorene representert, samt frivillige organisasjoner og privat næringsliv.

Hensikten med disse møtearenaene er: 

  • Gjensidig informasjonsdeling for å danne felles situasjonsbilde og situasjonsforståelse
  • Avklare eventuelle uklarheter innen roller og ansvar
  • Identifisere eventuelle bistandsbehov
  • Vurdere fremtidig utvikling
  • Danne grunnlag for samordnet krisekommunikasjon

DSB har ansvar for vurdering av bistandsanmodninger til Forsvaret i henhold til Rundskriv om Forsvarets bistand til offentlige myndigheter og andre beredskapsaktører med ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur mv.