Medisinsk team til Lesvos

Fredag 25. september landet et stort lastefly på flyplassen i Mytilíni, hovedstaden på Lesvos. Ut rullet ambulanser, mobile klinikker, paller med medisinsk utstyr og medikamenter. Dermed kan det norske medisinske teamet, som nå består av 25 personer, hjelpe enda flere mennesker i flyktningeleiren som er etablert på et gammelt militært skytefelt i Karat Tepe.

I løpet av de neste dagene skal mannskapene rulleres. Noen av det opprinnelige teamets medlemmer reiser hjem, nye kommer til.

Snart er 20 sykepleiere og leger, i tillegg til fem som jobber med ledelse, sikkerhet og logistikk, på plass. − Da er vi enda bedre rustet til å yte sårt tiltrengt helsehjelp til flyktningene i leiren, sier Aslaksen.

Teamet er ledet av DSB, i nært samarbeid med Helsedirektoratet.

Ba om hjelp

Bare dager etter at Regjeringen besluttet å sende det norske medisinske teamet til Hellas, ankom det opprinnelige teamet på 22 personer øya 14. september. Bakgrunnen for oppdraget var at greske helsemyndigheter - via Verdens Helseorganisasjon (WHO) - ba det internasjonale samfunnet om hjelp til å håndtere situasjonen, etter brannen i Moria-leiren.

Teamet møttes først på Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum, for å forberede seg, før de altså reiste til Lesvos. Den første store oppgaven for teamet, var å orientere seg i den nye leiren, og få en best mulig oversikt over sykdomsbildet og skadesituasjonen til flyktningene som bodde der - eller var på vei inn i leiren.

− Da vi kom til leiren første gang, var det 700 til 800 mennesker der. I løpet av de neste dagene kom det 2000 til 3000 nye flyktninger hver dag. Det forteller presseansvarlig Morten Harangen fra DSB, som dro til Lesvos som en dem av teamet.

Effektiv drift av klinikken

I godt samarbeid med WHO og lokale helsemyndigheter, fant teamet gode løsninger for optimal drift av klinikken. Den siste uken har de behandlet mellom 140 og  160 pasienter hver dag.

− Totalt har vi nå behandlet 1348 pasienter siden vi kom, forteller medisinsk ansvarlig Bjarte Askeland, idet teamet er i ferd med å starte på en arbeidsdag tirsdag 29. september.

Det er et bredt spekter av sykdom og skader som pasientene trenger hjelp til å behandle.

− Mange av skadene som behandles er vanlige sårskader, som for eksempel kutt. Mange er dehydrert og besvimer. Vi har tatt imot mange mennesker med psykiske traumer, etter opplevelsene i Moria-leiren og andre steder. Noe skader seg selv, andre får epilepsiliknende anfall og kollapser. En liten gutt var nær ved å drukne, forteller Askeland.

Det bor nå om lag 9500 mennesker i flyktningeleiren. Alle blir covid-testet i det de kommer inn, og selv om noen er covid-positive, har det ikke vært så mange som fryktet.

Vanskelig for gravide

Ikke alle som oppsøker den norsk-drevne feltklinikken, er syke eller skadet. Noen av de gravide kvinnene i leiren ønsker bare en sjekk eller informasjon. Janne Gabrielle Hunsbeth er jordmor, og tar imot disse kvinnene.

Hunsbeth tror det er viktig at noen lytter og kan informere. Det mentale aspektet er også svært viktig, sier Hunsbeth, som til daglig jobber på Stavanger universitetssykehus.

Helsepersonellet som er med i teamet, er hentet fra store deler av landet. På denne måten utgjør ikke oppdrag som dette noen belastning for helsevesenet hjemme i Norge.

For mer informasjon om eller henvendelser til teamet, kontakt teamets presseansvarlige: Morten Harangen på 41293770.

Bilder fra oppdraget finner du på DSBs Flickr-konto

- Saken ble opprinnelig publisert 16. september, og sist oppdatert 29. september -