Jobber godt med beredskap

Selv om majoriteten nå har helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, er fortsatt mange kommuner (31 prosent) som ikke har oppdaterte analyser.

– Risiko- og sårbarhetsanalyser som ikke er oppdatert øker risikoen for at kommunen ikke har full oversikt over alle risikoene og sårbarhetene i kommunen. Dette kan bety at forebyggende tiltak glipper og at man ikke har forberedt skadebegrensende tiltak hvis noe skjer, påpeker Aarsæther.

Samarbeider med nabokommunen

Flere kommuner oppgir å samarbeide med nabokommunene om en felles regional risiko- og sårbarhetsanalyse. Formaliserte samarbeid om sentrale beredskapsoppgaver er noe DSB tilslutter og oppmuntrer til, sier DSB-direktøren. Aarsæther presiserer samtidig at en regional ROS-analyse ikke alene oppfyller lovkravet som påligger den enkelte kommune:

– Hver kommune skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i egen kommune, gjøre en farekartlegging og utarbeide oversikt over risikoer og sårbarheter innenfor egen kommunegrense, understreker Aarsæther.

Beredskapsplanverket oppdateres for sjelden

97 prosent av kommunene oppgir at de har en overordnet beredskapsplan. 25 prosent, dette utgjør 80 kommuner, har en beredskapsplan som er revidert før 2023. Flere begrunner manglende revisjon av beredskapsplanen med at de avventer revisjon av helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det kan dermed se ut til at mange kommuner ikke er oppmerksomme på at beredskapsplanen til enhver tid skal være oppdatert.

– Beredskapsplaner som ikke revideres vil fort inneholde varslingslister som ikke er oppdatert, med det som konsekvens at du ikke får tak i de personene du trenger når ting haster. Det øker også risikoen for at materiell og menneskelige ressurser med den rette kompetansen til å håndtere hendelsen, ikke blir hentet inn, forklarer Aarsæther.

Kommunikasjon til befolkningen ved bortfall av ekom

Kommuneundersøkelsen viser at det er behov for å jobbe grundigere og mer helhetlig med tiltak for hvordan innbyggerne kan innhente informasjon, samt ved behov kunne komme i kontakt med nødetatene ved langvarig bortfall av strøm, mobil- og internett. Mange kommuner mangler et gjennomarbeidet planverk med gode tiltak for dette.

– Dette temaet er blant de momentene som med fordel kan kommuniseres til innbyggerne under Egenberedskapsuka, oppfordrer DSB-direktøren.

Mangler ressurser og kompetanse

I spørreundersøkelsens kommentarfelt har flere kommuner pekt på at det er krevende å holde seg á jour med det omfattende samfunnssikkerhetsarbeidet som følge av knapphet på ressurser. Mangel på kompetanse innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsfaget er også noe flere rapporterer om.

Samhandlingen må bli bedre

Kommunen har et overordnet ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor kommunens geografiske område. I dette oppdraget skal kommunen se helhetlig på samfunnssikkerheten både som lokal myndighet, som fagansvarlig innenfor de ulike tjenesteområdene, som lokal planmyndighet, og som pådriver for andre aktører og myndigheter som har et beredskapsansvar innenfor kommunens grenser. 

– Vi ser at det fortsatt er for lite samhandling internt i kommunen mellom de som jobber med plansaker og kommunens beredskapskoordinatorer. Manglende helhetlig oversikt internt øker blant annet risikoen for at kommunens arealplaner ikke har tatt høyde for alle sårbare områder, med det som resultat at det bygges i områder som er utsatt for skred, flom og lignende. Med stadig hyppigere ekstremværhendelser er dette et område vi må ha søkelys på fremover, sier Aarsæther.

Mange har beredskapsråd

75 prosent av kommunene har etablert kommunalt beredskapsråd. DSB mener at involvering og samarbeid mellom kommune og beredskapsråd kan gi et godt grunnlag for nyttig innsikt i hvem kommunen kan tilkalle hvis det skulle oppstå en krise.

Imidlertid oppgir bare under halvparten av kommunene at de har involvert beredskapsrådet i utarbeidelsen av overordnet beredskapsplan. Enda færre (37 prosent) har involvert beredskapsrådet i øvelser. DSB er bekymret for at manglende involvering av samarbeidsaktører kan bidra til at kommunen går glipp av viktig fagkompetanse som kan bidra til å kartlegge risikoer og sårbarheter, og ekspertise som kan begrense konsekvensene i en krisesituasjon.

– Manglende samarbeid kan også fort føre til situasjoner der ressursene "ikke finner hverandre" i krisehåndteringen, sier Aarsæther. Ulikt stammespråk er også et kjent problem, legger hun til.  

Nøkkeltall fra kommuneundersøkelsen 2024:

• 100 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• 31 prosent har en analyse som er mer enn fire år gammel
• 97 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan
• 75 prosent oppgir å ha etablert et kommunalt beredskapsråd
• 62 prosent oppgir å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene

Rapporter og data

• Kommuneundersøkelsen 2024 (pdf)
• Rådata (excel)