Slik slokkes skogbranner i Norge

Sommeren 2018 var et forvarsel. Klimaendringene øker sannsynligheten for at vi kan oppleve knusktørre perioder hyppigere enn hva vi har vært vant med. Det kan føre til at vi opplever ukontrollerbare branner, som vi har sett eksempler på andre steder i verden, også her i Norge. Allerede nå ser vi at skog-, gress- og lyngbrann i større grad rammer hele Norge – ikke bare i de skogrike delene av landet.

Støtter brannvesenet fra lufta

– Det er de på bakken som slokker brannen. Vi kan hjelpe til med å slå ned flammer, legge begrensningslinjer for å hindre fremrykning av brannen og fly ut folk og utstyr, sier helikopterpilot John-Arne Hellesø.

Det er DSB som administrer skogbrannhelikopterberedskapen i Norge.

– I sommersesongen – fra 15. april til 15. august – har vi ett helikopter i beredskap hele tiden. Gjennom avtalen vår med Helitrans kan vi dessuten raskt sette flere helikopter i beredskap over hele landet. Totalt har vi 22 vannbøtter som henger under helikoptrene, så ved behov kan vi sette inn 22 helikoptre for å støtte brann- og redningsvesenet, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB.

Ly påpeker at det også finnes europeiske skogbrannressurser som kan settes inn i Norge. For eksempel hvis det skulle oppstå ukontrollerbare brannstormer i Norge.

Med helikopterstøtte følger automatisk såkalt lederstøtte. Det vil si at den lokale brannsjefen får råd og veiledning fra et erfarent brannbefal om hvordan man kan bekjempe skogbrannen.

Rask varsling – tidlig innsats

En som har mye skogbrannerfaring, er Ove Stokkeland, brannsjef i Skien. I Telemark ble det registrert 187 skogbranner i rekordåret 2018 – flest av landets daværende fylker.

– Det å komme tidlig i gang er det aller viktigste for oss når vi skal slokke skogbranner, sier Stokkeland, som er opptatt av at folk må varsle 110 hvis de oppdager brann eller røyk.  

Etter melding om skogbrann blir nærmeste brannvesen sendt på hjul. Og kanskje også nabobrannvesenet – avhengig av meldingen som kommer inn. Ifølge Stokkeland er det viktig å vurdere om man kan få behov for ytterligere ressurser så tidlig som mulig. 

– Hvis man tidlig skjønner at forhold som vind, temperatur, terreng og fare for bebyggelse gjør at brannen kan bli utfordrende, er det viktig å forhåndsvarsle Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Det vil bidra til å redusere responstiden, slik at ressursene kan komme raskt på plass hvis det skulle bli behov.

Stokkeland nevner også skogbrannfly (småfly som ofte bemannes av lokale flyklubber) som kan gi viktig observasjon om brannen, adgangsveier og hvor det er mulig å hente vann. Flere brannvesen har dessuten droner som kan gi god informasjon om brannen.

Skogbranner slokkes på bakken

Kommuner med risiko for større skogbranner skal ha egne reservestyrker som kan settes inn ved behov. For selv om luftstøtte gir viktig bidrag i bekjempelse av skogbranner, er det mannskapene på bakken som må sørge for at brannen slokkes.

I tillegg til å bruke vann for å bekjempe skogbranner har brannvesenet flere teknikker de kan bruke. En av dem kalles for jordstreng – som er å grave en grøft ned til ubrennbar mineraljord for å hindre at brannen sprer seg. En annen måte for å forsinke, eller hindre, en brann i å spre seg er vernebrenning. Altså å brenne opp en bit av skogen for å lage en svart sone dit skogbrannen er på vei. Er det store skogsområder, benyttes også hogstsmaskiner for å rydde branngater i skogen.

– Vi kan også bruke det vi kaller aktiv brann. Hvis det er mye røyk i området kan vi lage en brann for å få oppadgående luftstrømmer for å løfte røyken ut, og dermed skaffe oss bedre oversikt.

– Vi kan også bruke aktiv brann for å brenne den siste resten fra vår begrensningslinje og mot skogbrannen. Hensikten er å få ned tiden brannen pågår. Og å bruke opp siste rest av brannens energi, for å få den til å stoppe, forklarer brannsjef Ove Stokkeland.

Ressurskrevende slokningsarbeid

Større skogbranner er krevende å slokke – og slokningsarbeidet kan ta lang tid. En erfaring fra skogbrannsommeren 2018 var at branner som tilsynelatende var slokket, blusset opp igjen flere dager etterpå. Derfor er det viktig å bruke nok vann for å forsikre seg om at alt virkelig er slokket. Dette etterslokkingsarbeidet er en av flere oppgaver Sivilforsvaret kan støtte brannvesenet med.

Sivilforsvaret også kan levere transportkapasitet og logistikkunderstøttelse under skogbranner

Han påpeker at Sivilforsvaret også kan støtte med transport og logistikk, og mener samarbeidet med brannvesenet og øvrige nødetater generelt er veldig bra.

– Vi er på de samme systemene, vi bruker Nødnett, vi lager planverk på samme måten og vi øver sammen, sier Heier.

Brannsjef Ove Stokkeland mener Sivilforsvaret er en «kjempeviktig forsterkningsressurs for brannvesenet».

– De kommer med store pumper og slanger, og gir oss den tunge vannforsyninga som er kritisk. De leverer vann til hele innsatsen – både til slokkinga og til etterslokkingsfasen, sier Stokkeland.

I tillegg til Sivilforsvaret kan lokale bønder, skogeiere og frivillige være viktige ressurser for brann- og redningsvesenet under større skogbranner. De kjenner landskapet, skogen og er gode medspillere.