Hjelper Haitis fattigste

Klokka har nettopp passert halv ni om morgenen, da alarmen går i klinikken. En gravid kvinne med alvorlig svangerskapsforgiftning må på sykehus. Teamet forbereder en lang ambulansetransport på dårlige veier, slik at mor og barn kan få hjelpen de trenger.

Samtidig, i teltet ved siden av, undersøkes en ung mann som trolig har gulfeber. Dette er en potensielt farlig infeksjonssykdom som smitter via mygg. Ute på sletta gjøres nok en ambulanse klar for oppdrag. Pårørende til en mann som bor oppe i fjellene, og som ikke klarer å gå etter skader han pådro seg i forbindelse med jordskjelvet, har tatt seg ned til klinikken for å varsle om at han trenger helsehjelp.

Slik begynner en ny, hektisk dag på NOR EMTs feltklinikk i Haiti. Etter jordskjelvet 14. august, og uværet som fulgte, ba landets myndigheter det internasjonale samfunnet om hjelp. For det norske medisinske teamet, betød det et seks uker langt oppdrag i et av verdens fattigste land. At det er behov for den norske hjelpen, er det ingen tvil om.

Krevende forhold

Allerede før porten åpnes om morgenene, står det en kø av pasienter utenfor. Teamet har satt opp en benk og et telt, som beskyttelse mot den ubarmhjertige sola. Allerede før lunsj passerer temperaturen 40 grader, luftfuktigheten er høy og uten campen med store aggregater til å drive blant annet aircondition-anlegget, hadde det vært umulig å bo og behandle pasienter i den tropiske varmen.

Den intense varmen gjør arbeidsforholdene krevende. Flere etterskjelv minner teamet om hvor geologisk ustabilt området er, og værmeldingene overvåkes kontinuerlig. Det er orkansesong i Karibia, og kommer det mer uvær i retning Haiti, gjelder det å være forberedt.

Mange bidragsytere

Det er DSB som har ansvaret for NOR EMT, i nært samarbeid med Helsedirektoratet. Finansieringen av oppdraget er et spleiselag mellom EU og Regjeringen. Terje R. Henriksen, til daglig avdelingsleder i Østre Agder Brannvesen, leder det norske medisinske teamet i Haiti, og han beskriver et krevende oppdrag.

– Dette er det mest krevende oppdraget NOR EMT har vært på så langt. Det er vanskelig å få tak i drivstoff, veiene er svært dårlige og til dels uframkommelige, det er betydelig kriminalitet og sikkerhetssituasjonen er utfordrende. Stedet vi og haitiske myndigheter ble enige om at vi skulle etablere oss i, er avsidesliggende og det er generelt vanskelig å få tak i forsyninger, forteller Henriksen.

Behandler bredt spekter av sykdommer og skader

Teamets medisinske ansvarlige, Gunnar Farstad, forteller at sykepleierne og legene behandler et bredt spekter av sykdommer og skader.

– Befolkningen her lider av de samme tingene nå, som de gjorde før jordskjelvet. Men levekårene har blitt ytterligere forverret. Mange barn og gravide kvinner kommer hit, rent vann og såpe er mangelvare, det varme og fuktige klimaet innebærer at mange er plaget med ulike hudlidelser og infeksjonssykdommer. Under- og feilernæring er ikke uvanlig. Vi har både tilfeller av innvollsorm, tyfoidfeber, andre langtkomne sykdomsbilder og vi har sågar hatt en pasient med ubehandlet lepra, altså spedalskhet. Antall Covid 19-smittede er forholdsvis lavt, men noen er det. Ellers er trafikkbildet kaotisk, svært få bruker verneutstyr og følgelig får vi inn pasienter med trafikkskader også.

Om oppdraget

Det var 14. august Haiti ble rammet av et jordskjelv som målte 7,2 på Richters skala. Episenteret lå nær Petit Troup de Nippes, bare noen kilometer nord for L'Asile. Over 2 000 mennesker omkom, flere enn 12 000 personer ble rapportert skadet og da en syklon feide over øya bare to dager senere, ble forholdene for Haitis hardt prøvede befolkning bare enda verre.

Etter at haitiske myndigheter strakte ut hånden og ba om hjelp til å håndtere katastrofen, besluttet Regjeringen å sende ut det medisinske teamet - ganske nøyaktig ett år etter forrige oppdrag, som var i flyktningeleiren på Lesvos i Hellas. Et rekognoseringsteam ble sendt ned, før resten av NOR EMT med feltklinikk, kjøretøy og en stor camp fulgte etter 6. september.