Hjelp fra EU ved kritisk skogbrann

Scenario: Det over 30 varmegrader, stekende sol og en uvanlig varm sommer i Norge. Sommerferien har nettopp startet, og på badestrendene kryr det av folk. Mange har også lagt ferien til fjells. Det er flotte turforhold, men svært tørt i terrenget etter flere uker uten regn. I en lysning ved en teltplass tenner noen et lite kaffebål som kommer ut av kontroll i den tørre bakken. I løpet av kort tid har flammene fått skikkelig tak. Det blåser 10 m/s fra sør og brannen sprer seg raskt!

Nyhetene viser bilder fra en voldsom og omfattende skogbrann sør for Trysilfjellet. Et areal på nær 90 km2 – tilsvarende rundt 12.000 fotballbaner - står i flammer. Flere hundre hytter og campingvogner har gått tapt. Brannen herjer nå hyttefeltene nord for fjellet og i bebyggelsen vest for elva. 80 brannfolk og 200 personer fra skogbrannreserven deltar i slokkearbeidet. 8 skogbrannhelikoptre jobber fra lufta. Samtidig sprer flammene sprer seg i skogen og videre nordover!

I denne øvelsen er Norge i en kritisk skogbrannsituasjon, der vi må be om hjelp fra EU.

På operasjonsrommet i DSB sitter representanter fra flere avdelinger, med en rekke skjermer som viser situasjonsbildet; kart, aktører, illustrasjoner og statusrapporter.

Før hjelpen kommer

Når det etableres samarbeid på tvers av landegrenser, er det en rekke forhold som må være på plass før innsatsen kan starte. Formålet med øvelsen er å avklare rutiner, ansvar og roller – både internt i DSB og med eksterne – ved rekvirering av fly gjennom ERCC ved skogbrannhåndtering i Norge.

−Land som tilbyr ressurser har gjerne flere kriterier som møtes. For skogbrannfly gjelder dette for eksempel at vi kartlegger og peker ut vann eller sjøer som møter kriteriene flyet har for opphenting av vann. I tillegg må vi sørge for sikkerhet, blant annet ved å ha oversikt over flyvær, slik at flyvere og mannskaper kan få tilstrekkelig informasjon før innsatsen starter. HMS, kost og losji, drivstoff, service og annen logistikk må også være på plass. Kostnader må beregnes og det må lages en innsatsplan, forklarer Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB.

Skogbrannsesongen 2018

Under skogbrannsesongen i 2018 opprettet vi faktisk et varsel i dette EU-systemet, men vi fikk kontroll på situasjonen og klarte oss uten å be om internasjonal bistand. Likevel er det viktig å øve på disse tingene, slik at det sitter den dagen vi skulle trenge det. I en kritisk situasjon er det ingen tid å miste, sier Ly.

Sommeren for to år siden var også en krevende skogbrannsesong i Sverige. Norge var et av flere europeiske land som bisto svenskene med ressurser til skogbrannhåndteringen der den sommeren. Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), DSBs svenske søstermyndighet, koordinerte all hjelp inn til Sverige den sommeren og meldte om at alle tilbud om hjelp var høyt verdsatt.

Brannberedskap i Norge

Branner slokkes i hovedsak på bakken. Det er derfor helt avgjørende at vi har godt organiserte bakkestyrker. Kommuner med risiko for større skogbranner skal ha organisert en egne reservestyrker for innsats ved slike branner. Dette kommer i tillegg til den ordinære brannberedskapen i brann- og redningsvesenene.

Staten har flere ordninger med forsterkningsressurser for å støtte kommuner som rammes av skogbranner. Dette omfatter skogbrannhelikopter i beredskap i perioden 15. april til 15. august, en lederstøtteordning, og innsats fra Sivilforsvaret.

Det er et etablert et godt samarbeid mellom brannvesenet og Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er også i stand til å sette inn et stort antall mannskaper for å bekjempe skogbranner. De har også pumper og materiell til å håndtere store mengder vann.

−Vi har en god skogbrannberedskap i Norge. Lokale bønder og frivillige er også en uvurderlig ressurs i skogbrannsammenheng. De kjenner landskapet og skogen, og er gode medspillere, sier Ly.

I grenseområdet mellom Norge og Sverige er det etablert et felles nødnett som gjør at innsatsstyrkene kan snakke sammen, hvis det skulle oppstå skogbrann i grenseområdet. Vi har utdannet folk både i DSB og i brannvesenet til å kunne etablere system for støtte om vi må be om internasjonal bistand og DSB har utdannet EU-eksperter i brannvesenet som kan benyttes både hjemme og ute når det bes om bistand i utlandet.

Hvis skogbrannsituasjonen i Norge skulle bli kritisk kan Norge også be om bistand fra EU, slik DSB trente på i denne øvelsen

−Det gir også en økt trygghet å vite at vi også har tilgang på betydelige ressurser gjennom EU-systemet, avslutter Ly.

Hvorfor har vi ikke skogbrannfly i Norge?

Skogbrannfly stiller en rekke krav til hvor det kan hente vann, blant annet må hentestedet ha en viss lengde og dybde, samtidig som det ikke kan være for mye bølger. Helikopter er en mer fleksibel ressurs som kan hente vann fra mindre vann og elver/bekker, som det er mye av i Norge. Dette gjør det mulig å hente opp vann mange ganger på kort tid – gjennomsnittet på rundetiden med helikopter er på cirka tre minutter. Helikopteret er også billigere i drift enn fly.

I 2008 gjennomgikk en arbeidsgruppe skogbrannberedskapen i Norge. Arbeidsgruppen støttet DSB og anbefalte også i fremtiden beredskap med helikopter fremfor fly.

Denne saken ble publisert 16. juni 2020