En flyvende intensivavdeling

– Vi bruker headset. Når dere kommer ut, sprayer vi dere der, og så må vi klippe dere ut av draktene her. Ha støvler klare.

Et svensk legepar har jobbet i Vest-Afrika. Tilbake i Europa ble de dårlige, og på et sykehus i Sofia i Bulgaria oppdages det at de er smittet med lassafeber. De havner på isolasjonsavdeling ved sykehuset. Den syke kvinnen er allerede transportert tilbake til Sverige. Oppdraget til Andreas, Hege Anita og Vidar er å frakte den svenske mannen fra sykehuset i Sofia til infeksjonssykehuset i Linköping. De må overvåke, og eventuelt behandle, pasienten – uten å smitte seg selv eller omgivelsene.

– Da har det gått 10 minutter. Du skifter hansker nå, Vidar? Ja. Bra!

Denne februardagen er det øvelse ved LHL-sykehuset ved Gardermoen. Paramedic Andreas Gustavsen gir tydelige instruksjoner til anestesisykepleier Hege Anita Aastrøm og anestesilege Vidar Stensvåg. De tre utgjør ett av syv medisinske team som skal rullere på å være i beredskap for å evakuere europeiske pasienter med farlige sykdommer som absolutt ikke bør smitte andre. Ebola, for eksempel.

Europeisk samarbeid

Når det skjer reelle hendelser som ligner på en slik øvelse, trengs både godt trent personell og skreddersydd utstyr. Risikoen for, og konsekvensene av, å ta med seg smitte videre er høy.

Men i Europa er det heldigvis ikke så ofte man trenger å evakuere eller flytte såkalte høyrisiko smittepasienter. Derfor er et spesialdesignet ambulansefly for dette formålet noe det er felles interesse i å samarbeide om.

– Dette ambulanseflyet er det siste tilskuddet i et omfattende europeisk samarbeid om sivil beredskap. Dette er en ressurs som er øremerket europeisk innsats, og derfor er flyet også finansiert av medlemmene som inngår i denne ordningen, sier Thomas Hansen, fagdirektør i DSB.

Det er DSB som forvalter EUs ordning for sivil beredskap, og Helsedirektoratet som leder ambulanseflyoppdraget på vegne av RescEU. Ambulanseflyet har vært operativt fra 1. mars under navnet Norwegian Jet Air Ambulance for transport of Highly Infectious Patients. Det innebærer at Norge vil kunne motta anmodninger om bruk av flyet fra andre land.

Fly allerede i bruk

RescEU er den mest spesialiserte og forpliktende delen av EU-samarbeidet om sivil beredskap. Bakgrunnen for å etablere slike gripbare beredskapsressurser var blant annet hendelser som ebolautbruddet i 2014 og migrasjonskrisen i 2015. Norsk helsetjeneste har gjennom flere år utviklet forskjellige beredskapsordninger både i nordisk og europeisk sammenheng. Nordiske bistandsordninger, Nordisk brannskadeberedskap, internasjonale medisinske team og vaksinesamarbeidet under Covid-19 er noen av en rekke slike samarbeider.

– Angrepet på Ukraina gjør ikke slike beredskapsordninger mindre aktuelle, og det norske ambulanseflyet har allerede blitt brukt til å evakuere ukrainske pasienter, sier Steinar Olsen, beredskapsdirektør i Helsedirektoratet.

– I en kompleks sammensatt verden, må vi kunne samarbeide og stå sammen om krisehåndtering. Vi har derfor en stor satsning i både Nordisk og Europeisk sammenheng om helseberedskap, legger han til.

Utfordrende og risikable oppdrag

Tilbake på LHL-sykehuset fortsetter øvelsen. Teamet har tatt over pasienten på sykehuset, og skal gjøre seg klare for transport. Dette er en av de mest kritiske fasene i oppdraget. Det blir veldig varmt inne i beskyttelsesdraktene, og da er det også lettere å gjøre feil. Å ta med seg smitte videre må for all del unngås.

Fra sykehuset fraktes pasienten i en spesialbygd kuvøse, som gjør det mulig for det medisinske teamet å behandle pasienten uten å bli smittet. Først inn i ambulansen som frakter pasienten til flyplassen. Deretter inn i ambulanseflyet.

– Det er et moderne høyteknologisk fly. En flyvende intensivavdeling. Dessuten har det god rekkevidde, sier anestesisykepleier Hege Anita Aastrøm.

Aastrøm jobber til daglig ved luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Hennes oppgaver i teamet er blant annet å sørge for at de har med riktig utstyr til riktig pasient, at flykabinen er satt opp riktig, og å behandle pasienten sammen med legen.

– Det er et spennende oppdrag å være en del av. Det er utfordrende og komplekse pasienter som få har erfaring med, og det er stor risiko forbundet med oppdragene. Derfor må våre leveranser til EU være gode – det stiller høye krav til oss som team, sier Aastrøm.

– Norges unike kompetanse og erfaring gjennom utbygging og drift av en nasjonal luftambulansetjeneste sammen med et høykompetent infeksjonsmiljø, gjør at Norge har en unik posisjon til å kunne løse denne type oppgaver. Det var derfor naturlig for  Norge å kunne tilby seg å utvikle denne oppgaven for Europa. I tillegg til å styrke Europeisk beredskap, gir dette også norsk helsetjeneste og helsepersonellet i ordningen, en unik mulighet til å utvikle seg faglig og bygge faglige relasjoner og nettverk i helse Europa. Dette vil styrke og bedre vår kompetanse og beredskap nasjonalt på en måte vi ellers ikke ville hatt mulighet til, sier Steinar Olsen i Helsedirektoratet.

Gir Norge tilgang til ressurser

Ambulanseflyet er et eksempel på hva norsk deltakelse i EU-samarbeidet om sivil beredskap kan føre til. I dette tilfellet har samarbeidet ført til en helt ny beredskapskapasitet, til nytte for alle medlemmer i ordningen. I tillegg kan Norge bruke flyet i nasjonal beredskap.

– Norges deltakelse i EUs ordning for sivil beredskap gir tilgang på en rekke kapasiteter og ressurser som vi vil ha behov for ved en stor krise eller hendelse. Det kan gjerne sammenlignes med en kollektiv europeisk forsikringsordning eller et sikkerhetsnett. Eksempler er store skogbranner, flom, skred, industriulykker eller maritime hendelser, sier Elisabeth S. Aarsæther, direktør i DSB.

Innen EU-samarbeidet har Norge også mulighet til å være med på øvelser, kompetanseutvikling og utveksling av eksperter. Gjennom DSBs vaktordning får Norge også tilgang på situasjons- og informasjonsdelingen i EU.

– Vi har god beredskap i Norge. Samtidig er det begrenset hvor store beredskapsressurser vi kan ha på alle områder. Vi må derfor planlegge for hendelser som utfordrer Norges egne ressurser. Et godt europeisk samarbeid om sivil beredskap bidrar til et mer robust samfunn, sier Aarsæther.