Brannstatistikk 2019

Omkomne i brann

I 2019 omkom 41 personer i brann (29 menn og 12 kvinner). Siden DSB startet registreringene av omkomne i brann i 1979 har det i snitt omkommet 61 personer hvert år. Over 80 prosent av alle de omkomne i brann har omkommet i boligbrann.

I 2017 omkom 26 personer i brann. Dette er det laveste antallet siden DSB startet å registrere omkomne. De siste årene har det vært en tydelig trend med fallende antall brannomkomne. De to årene med flest omkomne i brann er 1979 med 91 omkomne og 2008 med 82 omkomne.

Søylediagram: Omkomne i brann 1979 - 2019

Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsatt. Tall fra DSB viser at cirka 75 prosent av dem som omkommer i brann er i disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

Skadde i brann

Etter brann- og redningsvesenets vurdering ble 334 personer fysisk skadet i bygningsbranner i 2019. 20 av disse ble alvorlig skadet. Menn er kraftig overrepresentert med 274 av de skadde.

Skogbranner

I 2019 var det 820 skogbranner (branner i inn- og utmark). Ved 24 av brannene ble det benyttet skogbrannhelikopter. Det er registrert skogbranner i alle månedene. April topper med 101 branner foran juli med 58. Viken var fylket som hadde flest skogbranner med 51, deretter kommer Agder med 44 og Innlandet med 40. Oslo hadde færrest med 3.

Antall utrykninger og typer oppdrag

Brann- og redningsvesenet i Norge utførte totalt 93 441 oppdrag i 2019. Det er en nedgang på 4 prosent fra året før.

Unødige og falske alarmer

Hele 57 prosent av utrykningene (53 672) i 2019 var til unødige og falske alarmer. De aller fleste av disse er unødige alarmer som feil bruk, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp. Mange har installert brannvarslingsanlegg, men det krever at monteringen blir utført av fagfolk og at systemet vedlikeholdes. Hvis ikke oppstår det ofte feil på anleggene.

Reelle oppdrag

Brann- og redningsvesenet utførte 39 766 reelle oppdrag i 2019. Det er 4 440 færre enn året før, blant annet på grunn av alle skogbrannene i 2018. Oppdragene kan deles i tre deler; ulykker, brann og andre oppdrag.

Ulykker

Cirka 39 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2019 var håndtering av ulykker.

Helseoppdrag er den største kategorien innen håndtering av ulykker med 6 744 oppdrag, foran transportulykker med 6 632. I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer. For eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse.

Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2019. Det ble også håndtert 869 naturhendelser, som følge av blant annet vind, flom og skred.

Branner

Alle brannhendelser utgjør 33 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2019. Dette viser at brann- og redningsvesenet på lang nær bare håndterer branner. De har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene.

Andre oppdrag

Andre oppdrag utgjør 28 prosent av de reelle oppdragene. Kategorien inneholder blant annet serviceoppdrag for kommunens innbyggere, forurensning, bistand til politiet og redning av dyr.

(Inkluderer ikke oppdrag der brannvesenet var alene. Oppdrag uten brannvesenet til stedet finnes ikke i Brannstatistikk.no.)

Komfyrbranner

Brann- og redningsvesenet rykket i 2019 ut til 4 323 boligbranner i private hjem, hele 1 847 av disse var branner og branntilløp på komfyren (44 prosent). I hovedsak tørrkokinger. Én enkel komfyrvakt kan løse problemet og redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk. Oslo er det fylket med klart flest branntilløp på komfyren per innbygger.

Hvordan ble bygningsbranner først oppdaget?

I 44 prosent av tilfellene i 2019 ble bygningsbrannene først oppdaget av at noen så eller luktet røyk eller flammer. I 34 prosent av brannene var det en automatisk brannalarm som først varslet brannen, mens det i 12 prosent av tilfellene var en røykvarsler. Det resterende fordeler seg på ukjent årsak og automatiske slokkeanlegg.

Særskilte brannobjekter

Brannvesenet rapporterte inn 807 branner i særskilte brannobjekter for 2019. Det er en økning på 156 fra året før. Et særskilt brannobjekt er bygninger med særskilt risiko for tap av liv eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

Omkomne dyr

Det er ikke bare personer som omkommer i brann, men også dyr. I 2019 døde det 177 dyr i brann i næringsproduksjon. Av disse var 103 fjørfe. I 2018 var tallet hele 24 300 (24 000 fjørfe). DSB har ikke statistikk på kjæledyr som dør i brann i private boliger.

Tid på døgnet

Hyppigheten av boligbranner øker fra folk står opp på morgenen og utover dagen. Det skjer flest branner i boliger på ettermiddagen, når folk kommer hjem til sin bolig, lager mat på komfyren og bruker elektriske apparater. Men det er verdt å merke seg at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet.

Brannfarlige måneder

Det skjer flest brannhendelser i bygninger i de kalde månedene. Vinteren er på sitt kaldeste, med krav til oppvarming av bolig og folk er mer innendørs. Det øker risikoen for at brann starter. I 2019 var januar måneden med flest branner og branntiløp med 435, mens februar og juli var måneden med færrest med 309.

Månedsstatistikken er også preget av antall dager i måneden. I 2019 lå spesielt januar (435), mai (400) og oktober (368) høyt. Alle disse månedene har 31 dager.

Fylke

Noen fylker viser seg å være litt overrepresentert på boligbrannstatistikken i 2019. Dette gjelder Oslo og Vestfold og Telemark. Lavest boligbrannfrekvens sett i forhold til innbyggertall hadde Rogaland og Møre og Romsdal. Det er ingen store forskjeller på landsdelene.

I hvilke boliger brenner det?

Branner i enebolig stod i 2019 for 43 prosent av boligbrannene. Boligblokker stod for 31 prosent og fritidsboliger 4 prosent.

I hvilke rom starter brannene?

Det er ingen tvil om i hvilket rom branner oftest starter. I 2019 startet hele 51 prosent av alle boligbranner på kjøkkenet. Stua er det nest mest brannfarlige rommet med 18 prosent. I blokkleiligheter startet nesten 69 prosent av alle branner på kjøkkenet.

Ansatte

Det var 3 975 heltidsansatte og 7 754 deltidsansatte i brann- og redningsvesen i 2019. Til sammen utgjør dette nesten 4 492 årsverk og 11 729 ansatte.

Antall brannsjefer

I 2019 var det 203 brannsjefer. 94 på heltid og 109 på deltid.

Mangfold

Kvinneandelen i brann- og redningsvesenet var på 5,0 prosent i 2019 (økning på 0,6 prosent fra 2018). Innen forebygging er andelen kvinner på 17,3 prosent (økning på 1,3 prosent fra 2018). Kun 0,8 prosent (økning på 0,1 prosent fra 2018) av de ansatte hadde innvandrerbakgrunn.

Det er et mål for DSB at brann- og redningsvesenet i fremtiden skal avspeile befolkningen bedre enn i dag og at andelen ansatte som er kvinner og innvandrere øker fra dagens beskjedne nivå.

Utdanning

Omtrent 96 prosent av heltidsansatte på beredskap har tilfredsstillende utdanning etter kravene i dimensjoneringsforskriften. Det gjelder også 89 prosent av brannsjefene, 87 prosent av avdelingslederne, 79 prosent av feierne og 69 prosent av de deltidsansatte på beredskap.

Samarbeid med andre etater

Brann- og redningsvesenet har plikt til å samarbeide med aktuelle aktører for å forebygge brann. I 2019 samarbeidet 73 prosent med helse- og omsorgssektoren, 66 prosent med plan- og bygningssektoren, 62 prosent med teknisk sektor i kommunen, 62 prosent med det lokale el-tilsyn og 60 prosent med andre brannvesen. De største brann- og redningsvesenene har over fire ganger så mange samarbeidspartnere som de minste.

Røykdykkertjeneste

89 prosent av landets brann- og redningsvesen har røykdykkertjeneste. De 26 brann- og redningsvesenene som ikke har røykdykkertjeneste har alle under fem årsverk.

Hvor mye koster brann- og redningsvesenet deg?

Netto driftsutgifter var i 2019 på 880 kroner per innbygger.

Om statistikken fra 2019

Denne statistikken er hentet fra BRIS, som er rapporteringsløsningen fra brann- og redningsvesenet til DSB. Alle oppdrag med utrykning som registreres i 110-sentralene overføres automatisk til BRIS.

Statistikken baserer seg på oppdrag som er rapportert inn i 2019. Statistikken baserer seg på brann- og redningsvesenets vurderinger. Tallene som presenteres her er tall på landsbasis, og vi ber lokalpressen ta kontakt med lokalt brann- og redningsvesen for tall som berører deres område.

Vedlegg 2019

>> Melding om brannvernet 2019

Vedlegg 2018

• Melding om brannvernet 2018
• Brannstatistikk 2018: Analysedokument
• Oppdragsstatistikk 2018: Første halvår

Vedlegg 2017

• Brannstatistikk 2017
• Melding om brannvernet 2017
• Oppdragsstatistikk 2017: Analysedokument
• Oppdragsstatistikk 2017: Kommunetall
• Oppdragsstatistikk 2017: Første halvår

Vedlegg 2016

• Melding om brannvernet 2016
• Oppdragsstatistikk 2016: Analysedokument
• Oppdragsstatistikk 2016: Kommunetall
• Oppdragsstatistikk 2016: Hendelsesliste
• Oppdragsstatistikk 2016: Geografiske boligbrannfrekvenser

Vedlegg før 2016

• Statistikkbank med data fra frem til 2015

Statistikk-rapporter som tar for seg flere år

• Kjennetegn og utviklingstrekk ved næringsbranner 1986-2009
• Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann 1986-2009