Brannstatistikk fra 2017

I 2017 omkom 26 personer i brann (15 menn og 11 kvinner). Dette er det laveste antallet siden DSB startet å registrere omkomne i 1979. De siste årene har det vært en tydelig trend med fallende antall brannomkomne. De to årene med flest omkomne i brann er 1979 med 91 omkomne og 2008 med 82 omkomne.

Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsatt. Tall fra DSB viser at cirka 75 prosent av dem som omkommer i brann er i disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

Siden 1979 har det i snitt omkommet 62 personer hvert år. Tidlig varsling øker sjansen for å redde seg ut i tide. Alle boliger skal ha minst én røykvarsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.

Skadde i brann

Etter brann- og redningsvesenets vurdering ble 472 personer fysisk skadet i bygningsbranner i 2017. 21 av disse ble alvorlig skadet. Menn er overrepresentert med 305 av de skadde.

Unødige og falske alarmer

Brann- og redningsvesenet i Norge utførte totalt 86 156 oppdrag i 2017. Det er på samme nivå som i 2016. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige og falske alarmer. De aller fleste av disse er unødige alarmer som feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp.

Mange har installert brannvarslingsanlegg, men det krever at monteringen blir utført av fagfolk og at systemet vedlikeholdes. Hvis ikke oppstår det ofte feil på anleggene.

Reelle oppdrag

Brann- og redningsvesenet utførte 36 985 reelle oppdrag i 2017. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler; brann, ulykker og andre oppdrag.

Alle brannhendelser utgjør kun 35 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2017. Dette viser at de har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene.

Cirka 36 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2017 var håndtering av uhell. Transportulykker er den største kategorien med 6 098 utrykninger, foran helseoppdrag med 5 717. I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer. For eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse. Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2017.

Andre oppdrag utgjør 29 prosent av de reelle oppdragene. Den inneholder blant annet diverse serviceoppdrag for kommunens innbyggere som redning av verdier (1 320 oppdrag), forurensning (996 oppdrag), håndtering av naturhendelser (880 oppdrag), bistand til politiet (880 oppdrag) og redning av dyr (790 oppdrag).

Brann- og redningsvesenet rykket ut til 8 756 branner i 2017

• Brann i bygning: 35 prosent
• Skogbranner og branner i gress og kratt: 12 prosent
• Brann i skorstein: 13 prosent
• Brann i kjøretøy: 13 prosent
• Brann i søppelkasse/-container: 9 prosent
• Brann i båt/skip: 1 prosent
• Andre branner: 17 prosent

Innsatstid

Gjennomsnittlig innsatstid for brann- og redningsvesenet ved bygningsbranner i 2017 var 10,39 minutter. Innsatstid vil si den tiden det tar fra brannvesenet blir varslet til de er i arbeid på hendelsesstedet.

Hvilken nødetat var først på hendelsesstedet ved branner og ulykker i 2017?

• Brann- og redningsvesenet: 51 prosent
• Ambulansetjenesten: 22 prosent
• Politiet: 18 prosent
• Vet ikke: 7 prosent
• To eller flere samtidig: 2 prosent

I hvilke rom starter brannene?

Det er ingen tvil om i hvilket rom branner oftest starter. I 2017 startet hele 58 prosent av alle boligbranner på kjøkkenet. I blokkleiligheter startet drøyt 75 prosent av alle branner på kjøkkenet. Stua er det nest mest brannfarlige rommet med ni prosent.

Komfyrbranner

Hele 47 prosent av brann- og redningsvesenets brannutrykninger til boliger i 2017 skyldtes komfyrbranner hjemme hos folk. De rykket i fjor ut til 3 339 branner i private hjem, hele 1 562 av disse var branner eller branntilløp på komfyren. Én enkel komfyrvakt kan løse problemet og redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk. Oslo er det fylket med klart flest komfyrbranner per innbygger. Fylket har over dobbelt så høy frekvens av komfyrbranner i forhold til mange andre fylker.

Tid på døgnet

Hyppigheten av boligbranner øker fra folk står opp på morgenen og utover dagen. Det skjer flest branner i boliger på ettermiddagen, når folk kommer hjem til sin bolig, lager mat på komfyren og bruker elektriske apparater. Men det er verdt å merke seg at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet.

Brannfarlige måneder

Det skjer flest boligbranner i de kalde månedene. Vinteren er på sitt kaldeste, med krav til oppvarming av bolig og folk er mer innendørs. Det øker risikoen for at brann starter. Desember var måneden med flest branner med 313, mens juli var måneden med færrest branner med 240.

Fylke

Noen fylker viser seg å være overrepresentert på boligbrannstatistikken i 2017. Dette gjelder spesielt Finnmark og Oslo. Lavest boligbrannfrekvens sett i forhold til innbyggertall hadde Rogaland. Det er ingen store forskjeller i forhold til landsdeler.

I hvilke boliger brenner det?

I følge Statistisk sentralbyrå bor 60 prosent av befolkningen i Norge i eneboliger. Branner i enebolig stod i 2017 for 40 prosent av boligbrannene. Boligblokker er overrepresentert. 16,7 prosent av befolkningen bor i boligblokk, mens de stod for 35 prosent av brannene. Bygninger for bofellesskap og småhus stod for drøyt ti prosent hver. Fritidsboliger stod for 4 prosent av boligbrannene, mens boligbrakker stod for 1 prosent.

Hvordan ble bygningsbranner først oppdaget?

I 47 prosent av tilfellene ble bygningsbrannene først oppdaget av automatiske brannalarmer eller røykvarslere i 2016, mens 44 prosent av brannene ble oppdaget ved at noen så eller luktet røyk eller flammer. Det resterende fordeler seg på automatiske slokkeanlegg og annet.

Særskilte brannobjekter

Brannvesenet rapporterte inn 662 branner i særskilte brannobjekter for 2017. Det er en økning på ti prosent fra året før. Et særskilt brannobjekt er bygninger med særskilt risiko for tap av liv eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

Omkomne dyr

Det er ikke bare personer som omkommer i brann, men også dyr. I 2017 døde det 7 799 dyr i brann i næringsproduksjon. DSB har ikke statistikk på kjæledyr som dør i brann i private boliger.

• Fjørfe: 6 712
• Gris: 250
• Storfe: 60
• Katt: 38
• Hund: 17
• Papegøye: 4
• Kanin : 3
• Hest: 1
• Marsvin: 1
• Undulat: 1

Ansatte

Det var 3 834 heltidsansatte og 7 654 deltidsansatte i brann- og redningsvesen i 2017. Til sammen utgjør dette nesten 4 400 årsverk og 11 488 ansatte.

Antall brannsjefer

I 2017 var det 220 brannsjefer. 86 på heltid og 134 på deltid.

Mangfold

Kvinneandelen i brann- og redningsvesenet var på 4,1 prosent i 2017. Innen forebygging er andelen kvinner på 14 prosent. Kun 0,7 prosent av de ansatte hadde innvandrerbakgrunn. Det er et mål for DSB at brann- og redningsvesenet i fremtiden skal avspeile befolkningen bedre enn i dag og at andelen ansatte som er kvinner og innvandrere øker fra dagens beskjedne nivå. 

Utdanning

95 prosent av heltidsansatte på beredskap har tilfredsstillende utdanning etter kravene i dimensjoneringsforskriften. Det gjelder også 91 prosent av brannsjefene, 85 prosent av avdelingslederne, 81 prosent av dem som jobber med forebyggende og feiing og 67 prosent av de deltidsansatte på beredskap.

Samarbeid med andre etater

Brann- og redningsvesenet har plikt til å samarbeide med aktuelle aktører for å forebygge brann. I 2017 samarbeidet 70 prosent av brann- og redningsvesenene med helse- og omsorgssektoren, 65 prosent med plan- og bygningssektoren og teknisk sektor i kommunen, 60 prosent med det lokale el-tilsyn og 50 prosent med andre brannvesen. De største brann- og redningsvesenene har over fire ganger så mange samarbeidspartnere på dette området som de minste.

Røykdykkertjeneste

92 prosent av landets brann- og redningsvesen har røykdykkertjeneste. De 22 brann- og redningsvesenene (8 prosent) som ikke har røykdykkertjeneste har alle under fem årsverk.

Hvor mye koster brann- og redningsvesenet deg?

Netto driftsutgifter var i 2017 på 794 kroner per innbygger.

Om statistikken fra 2017

Denne statistikken er hentet fra BRIS, som er rapporteringsløsningen fra brann- og redningsvesenet til DSB.

Alle oppdrag med utrykning som registreres i 110-sentralene overføres automatisk til BRIS. Statistikken baserer seg på oppdrag som er rapportert innen 22. januar 2018. Oppdrag som ikke har blitt rapportert av brann- og redningsvesen innen tidsfristen på 14 dager kan derfor mangle. Statistikken baserer seg på brann- og redningsvesenets vurderinger. Tallene som presenteres her er tall på landsbasis, og vi ber lokalpressen ta kontakt med lokalt brann- og redningsvesen for tall som berører deres område.