Brannstatistikk 2018

Skogbranner

I 2018 var det hele 2 079 skogbranner (branner i inn- og utmark). Det er dobbelt så mange som det var i 2017 og 2016. Ved 159 av skogbrannene ble det benyttet skogbrannhelikopter. Det er registrert skogbranner i alle månedene. Juli topper med 774 branner foran mai med 406. Telemark var fylket som hadde flest skogbranner med 215, deretter kommer Akershus med 195 og Østfold med 180. Finnmark hadde færrest med 20.

Omkomne i brann

Siden DSB startet registreringene av omkomne i brann i 1979 har det i snitt omkommet 62 personer hvert år. Over 80 prosent av alle de omkomne i brann har omkommet i boligbrann.

I 2017 omkom 26 personer i brann. Dette er det laveste antallet siden DSB startet å registrere omkomne. De siste årene har det vært en tydelig trend med fallende antall brannomkomne. De to årene med flest omkomne i brann er 1979 med 91 omkomne og 2008 med 82 omkomne.

Eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsatt. Tall fra DSB viser at cirka 75 prosent av dem som omkommer i brann er i disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

Skadde i brann

Etter brann- og redningsvesenets vurdering ble 438 personer fysisk skadet i bygningsbranner i 2018. 21 av disse ble alvorlig skadet. Menn er overrepresentert med 297 av de skadde.

Antall utrykninger og typer oppdrag

Brann- og redningsvesenet i Norge utførte totalt 96 980 oppdrag i 2018. Det er en økning på hele 12 prosent fra året før. Det er økning i alle hovedkategoriene. Branner økte med 24 prosent (skyldes blant annet cirka 1 000 flere skogbranner og branner i gress og kratt), brannhindrende tiltak (blant annet tørrkok) økte med 26 prosent og ulykker økte med 11 prosent.

Unødige og falske alarmer

Hele 54 prosent av utrykningene i 2018 var til unødige og falske alarmer. De aller fleste av disse er unødige alarmer som feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp.

Mange har installert brannvarslingsanlegg, men det krever at monteringen blir utført av fagfolk og at systemet vedlikeholdes. Hvis ikke oppstår det ofte feil på anleggene.

Reelle oppdrag

Brann- og redningsvesenet utførte 44 206 reelle oppdrag i 2018. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler; brann, ulykker og andre oppdrag.

Alle brannhendelser utgjør 36 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2018. Dette viser at de har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene.

Cirka 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i 2018 var håndtering av uhell.

Helseoppdrag er den største kategorien med 6 505 utrykninger, foran transportulykker med 6 261. I helseoppdrag ligger alt fra assistanse til ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer. For eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse. Aldri før har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn de gjorde i 2018. Det ble også håndtert 1 100 naturhendelser, som følge av blant annet vind, flom og skred.

Andre oppdrag utgjør 30 prosent av de reelle oppdragene. Den inneholder blant annet serviceoppdrag for kommunens innbyggere, forurensning, bistand til politiet og redning av dyr.

Utrykningstid

Gjennomsnittlig utrykningstid for brann- og redningsvesenet ved bygningsbranner i 2018 var 13 minutter og 46 sekunder. Utrykninger til brannhindrendetiltak komfyr (tørrkok) var betydelig kortere. Den var i 2018 på 7 minutter og 45 sekunder. Utrykningstid vil si den tiden det tar fra brannvesenet blir varslet til de er i arbeid på hendelsesstedet. Det er knyttet noe usikkerhet til disse tallene.

 

Komfyrbranner

Hele 45 prosent av brann- og redningsvesenets brannutrykninger til boliger i 2018 skyldtes komfyren. De rykket i fjor ut til 3 537 branner i private hjem, hele 1 583 av disse var branner og branntilløp på komfyren. I hovedsak tørrkokinger. Én enkel komfyrvakt kan løse problemet og redde hjemmet ditt fra å gå opp i røyk. Oslo er det fylket med klart flest branntilløp på komfyren per innbygger.

Hvordan ble bygningsbranner først oppdaget?

I 46 prosent av tilfellene i 2018 ble bygningsbrannene først oppdaget av at noen så eller luktet røyk eller flammer. I 33 prosent av brannene var det en automatisk brannalarm som først varslet brannen, mens det i 13 prosent av tilfellene var en røykvarsler. Det resterende fordeler seg på automatiske slokkeanlegg og ukjent årsak.

Særskilte brannobjekter

Brannvesenet rapporterte inn 646 branner i særskilte brannobjekter for 2018. Det er på omtrent samme nivå som året før. Et særskilt brannobjekt er bygninger med særskilt risiko for tap av liv eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

Omkomne dyr

Det er ikke bare personer som omkommer i brann, men også dyr. I 2018 døde det 24 300 dyr i brann i næringsproduksjon. Av disse var hele 24 000 fjørfe. DSB har ikke statistikk på kjæledyr som dør i brann i private boliger.

Når og hvor brenner det mest?

Tid på døgnet

Hyppigheten av boligbranner øker fra folk står opp på morgenen og utover dagen. Det skjer flest branner i boliger på ettermiddagen, når folk kommer hjem til sin bolig, lager mat på komfyren og bruker elektriske apparater. Men det er verdt å merke seg at branner skjer i et betydelig omfang hele døgnet.

Brannfarlige måneder

Det skjer flest brannhendelser i bygninger i de kalde månedene. Vinteren er på sitt kaldeste, med krav til oppvarming av bolig og folk er mer innendørs. Det øker risikoen for at brann starter. I 2018 var desember måneden med flest branner og branntiløp med 359, mens februar var måneden med færrest med 238. Månedsstatistikken er også preget av antall dager i måneden. I 2018 lå spesielt desember (359), mai (324) og mars (315) høyt. Alle disse er måneder med 31 dager, og to av dem er vintermåneder.

Fylke

Noen fylker viser seg å være overrepresentert på boligbrannstatistikken i 2018. Dette gjelder, som året før, Finnmark og Oslo. Lavest boligbrannfrekvens sett i forhold til innbyggertall hadde Rogaland og Akershus. Det er ingen store forskjeller i forhold til landsdeler.

I hvilke boliger brenner det?

I følge Statistisk sentralbyrå bor 60 prosent av befolkningen i Norge i eneboliger. Branner i enebolig stod i 2018 for 42 prosent av brannhendelser i boliger. Boligblokker er overrepresentert. 16,7 prosent av befolkningen bor i boligblokk, mens de stod for 31 prosent av brannene. Fritidsboliger stod for 4 prosent av boligbrannene. Til sammen står altså enebolig og boligblokk for nesten 3 av 4 boligbranner.

I hvilke rom starter brannene?

Det er ingen tvil om i hvilket rom branner oftest starter. I 2018 startet hele 55 prosent av alle boligbranner på kjøkkenet. Stua er det nest mest brannfarlige rommet med ti prosent. I blokkleiligheter startet nesten 75 prosent av alle branner på kjøkkenet.

Ansatte

Det var 3 924 heltidsansatte og 7 736 deltidsansatte i brann- og redningsvesen i 2018. Til sammen utgjør dette nesten 4 445 årsverk og 11 660 ansatte.

Antall brannsjefer

I 2018 var det 208 brannsjefer. 93 på heltid og 115 på deltid.

Mangfold

Kvinneandelen i brann- og redningsvesenet var på 4,4 prosent i 2018. Innen forebygging er andelen kvinner på 16 prosent. Kun 0,7 prosent av de ansatte hadde innvandrerbakgrunn. Det er et mål for DSB at brann- og redningsvesenet i fremtiden skal avspeile befolkningen bedre enn i dag og at andelen ansatte som er kvinner og innvandrere øker fra dagens beskjedne nivå.

Utdanning

Omtrent 96 prosent av heltidsansatte på beredskap har tilfredsstillende utdanning etter kravene i dimensjoneringsforskriften. Det gjelder også 90 prosent av brannsjefene, 88 prosent av avdelingslederne, 80 prosent av feierne og 67 prosent av de deltidsansatte på beredskap.

Samarbeid med andre etater

Brann- og redningsvesenet har plikt til å samarbeide med aktuelle aktører for å forebygge brann. I 2018 samarbeidet 72 prosent av brann- og redningsvesenene med helse- og omsorgssektoren, 67 prosent med plan- og bygningssektoren, teknisk sektor i kommunen 64 prosent, 63 prosent med det lokale el-tilsyn og 58 prosent med andre brannvesen. De største brann- og redningsvesenene har over fire ganger så mange samarbeidspartnere på dette området som de minste.

Røykdykkertjeneste

91 prosent av landets brann- og redningsvesen har røykdykkertjeneste. De 22 brann- og redningsvesenene som ikke har røykdykkertjeneste har alle under fem årsverk.

Hvor mye koster brann- og redningsvesenet deg?

Netto driftsutgifter var i 2018 på 847 kroner per innbygger.

Vedlegg 2018

• Melding om brannvernet 2018
• Brannstatistikk 2018: Analysedokument
• Oppdragsstatistikk 2018: Første halvår

Vedlegg 2017

• Brannstatistikk 2017
• Melding om brannvernet 2017
• Oppdragsstatistikk 2017: Analysedokument
• Oppdragsstatistikk 2017: Kommunetall
• Oppdragsstatistikk 2017: Første halvår

Vedlegg 2016

• Melding om brannvernet 2016
• Oppdragsstatistikk 2016: Analysedokument
• Oppdragsstatistikk 2016: Kommunetall
• Oppdragsstatistikk 2016: Hendelsesliste
• Oppdragsstatistikk 2016: Geografiske boligbrannfrekvenser

Vedlegg før 2016

• Statistikkbank med data fra frem til 2015

Statistikk-rapporter som tar for seg flere år

•  Kjennetegn og utviklingstrekk ved næringsbranner 1986-2009
• Kjennetegn og utviklingstrekk ved dødsbranner og omkomne i brann 1986-2009