Kronikk: Sivile må beskyttes om krig bryter ut

Skrevet av DSBs direktør, Elisabeth Aarsæther.

Dersom det verste skulle skje og det blir krig i Norge, må norske myndigheter kunne beskytte sivilbefolkningen. Dette er en beskyttelse folket har krav på etter den internasjonale folkeretten.

Derfor er vi glade for at regjeringen i totalberedskapsmeldingen foreslår nettopp dette, samt en økt satsing på flere sivile beskyttelsestiltak. Hvis Norge skulle bli angrepet, må en større andel av befolkningen enn i dag kunne søke tilflukt i rom som gir fysisk beskyttelse, eller flyttes til tryggere områder.

Det er helt nødvendig at vi igjen snakker om tilfluktsrom, egenberedskap, evakuering og krigsutflytting, selv om vi håper at det aldri skal bli nødvendig å bruke ordningene. Men vi må være forberedt både på krise og krig.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal derfor nå blant annet gjenoppta den såkalte krigsplanleggingen. Erfaringer fra krigen i Ukraina, der sivile og sivil infrastruktur blir utsatt for målrettede angrep, viser oss at det er riktig og nødvendig.

I februar 2022, da Russland invaderte Ukraina, gikk telefonene varme både hos oss i DSB, i Sivilforsvaret, og i kommunene. «Hvor er mitt nærmeste tilfluktsrom?» lurte mange på.

Spørsmålets konkrete og berettigete formulering kom litt bardus på, og er en tydelig beskjed om at folk vil vite, selv om det ikke er aktuelt å gå i tilfluktsrom. En god dialog med befolkningen fremover, også om dette, er derfor på planen, dersom Stortinget vedtar forslaget fra regjeringen om å gjenoppta byggingen av tilfluktsrom.

Mye har skjedd siden 1998, da Stortinget vedtok midlertidig stans i byggingen av tilfluktsrom. Dersom Stortinget nå opphever sitt eget vedtak, skal mange nye rom bygges.

De siste årene har Norge utviklet stor kompetanse på bygging av både veier, tunneler, garasjer og sportsanlegg under overflater og i fjell. Denne kompetansen kommer virkelig til sin rett også når vi nå bygger mer beredskap. For femtidens tilfluktsrom vil derfor neppe være helt like dem som ble bygget før 1998.

Blant annet er det aktuelt å etablere såkalte dekningsrom. Dekningsrom skal supplere dagens tilfluktsrom, og gi en god grunnbeskyttelse, blant annet mot luftangrep. Dekningsrom vil for eksempel kunne være parkeringsgarasjer, tunneler og lagerrom.

DSB har startet å utrede hvordan ordningen med tilfluktsrom bør innrettes dersom vedtaket om byggestans av tilfluktsrom oppheves. Vi skal vurdere hvilke typer bygg vi mener har størst behov for beskyttelse, og om det er noen geografiske områder der det er spesielt viktig at den såkalte dekningsgraden økes. Vi kal også levere oppdaterte kostnadsberegninger.

Dersom Norge skulle måtte forsvare seg, vil mange ressurser måtte brukes annerledes enn i dag. I krig vil Sivilforsvaret få ansvar for både befolkningsvarsling, krigsutflytting og tilfluktsrom. Politiet, Redningstjenesten, kommunene og helsesektoren har også helt sentrale roller, og vi må sikre at også brann- og redningsvesenet kan utføre sine oppgaver i krig.

En helt sentral forutsetning i vår tid er at folk får informasjon om hva de skal gjøre. Vi må ha et varslingssystem med høy dekningsgrad, slik at myndighetene kan varsle befolkningen kjapt dersom de skal oppsøke tilfluktsrom.

I 2022 ble Nødvarsel på mobil innført, og dette supplerer Sivilforsvarets tyfonanlegg, som flere generasjoner kjenner lyden fra. Nå øver vi på begge systemene to ganger i året, slik at alle med mobil blir vant til å få informasjon.

NRK P1 har også egne forpliktelser til å informere dersom noe særlig alvorlig skjer. På denne måten er det nå etablert overlappende systemer for å gi befolkningen beskjed.

DSB og Sivilforsvaret skal nå også børste støv av gamle krigsutflyttingsplaner, og utarbeide nye planer der det er nødvendig. Mange kommer til å bli involvert i arbeidet, og mange viser både interesse og engasjement for å bidra.

Regjeringen slår fast i totalberedskapsmeldingen til Stortinget at all beredskap starter med folkets egenberedskap. I fjor høst sendte DSB ut en brosjyre til alle landets husstander.

I tillegg til praktiske råd om hvordan du kan klare deg selv i en uke, finner du også – og dette har ikke fått like stor oppmerksomhet – informasjon om varsling, evakuering og oppholdssteder i kriser.

Jeg anbefaler alle å lese dette.

Denne kronikken ble også publisert i Nationen 31. januar 2025.