Kronikk: Egenberedskap - Nordmenn tar ansvar

Skrevet av DSBs direktør, Elisabeth Aarsæther.

Det mangler ikke på rapporter – og heller ikke hendelser – som underbygger statsminister Jonas Gahr Støres uttalelse om at «vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden». For eksempel advarer PST og NSM i sine trusselvurderinger om økt fare for sabotasje mot kritisk infrastruktur, som for eksempel strømnettet.

Det mangler heller ikke på advarsler om at landet ikke er godt nok forberedt på å forebygge, eller håndtere, utfordringene vi står overfor. Utfordringer som også inkluderer stadig mer ekstremvær som følge av klimaendringene.

Men det finnes også mange gode fortellinger om norsk beredskap. Og her er en av dem:

I fjor høst sendte vi ut en brosjyre – «Slik bidrar du til Norges beredskap» – til alle norske husstander. Her anbefaler myndighetene at flest mulig er forberedt på klare seg selv i én uke – slik at kommuner og nødetater kan prioritere dem som ikke klare seg uten hjelp i en krise.

Hvordan ble brosjyren tatt imot? En fersk befolkningsundersøkelse viser at to av tre innbyggere over 18 år har lest hele, eller deler av, brosjyren. Det er særdeles gode tall. Interessen for brosjyren underbygges ved at DSB i tiden etter utsendelsen har fått hundrevis av henvendelser fra folk som vil vite mer! Henvendelsene fortsetter faktisk å renne inn også i 2025, og mange ønsker å dele ut brosjyren i foreninger, organisasjoner og borettslag.

Hele 93 prosent oppgir at de kjenner myndighetenes egenberedskapsråd. Av de som har lest brosjyren, oppgir nesten tre av fire at de har gjort tiltak, eller planlegger å gjøre tiltak, for å forbedre egenberedskapen som følge av informasjonen i brosjyren.

At folk er interessert i egenberedskapsrådene, og at mange har tatt rådene inn over seg, tyder på at befolkningen har tillit til myndighetenes råd. Det er selvfølgelig en stor styrke for samfunnet vårt – ikke minst når vi sammen skal forebygge og håndtere ulike kriser. For å bevare denne tilliten er det viktig at myndighetene fortsetter å være så åpne og ærlige som mulig om de risikoene og sårbarhetene vi har, og at vi stimulerer til debatt og har respekt for ulike meninger – også om beredskapsspørsmål.

Betyr dette at folks egenberedskap er tipp topp? Nei, det er dessverre ikke så enkelt. Send en reporter ut på gata som spør folk om de har et godt beredskapslager, så svarer under halvparten ja. Enda færre hvis intervjuobjektene er yngre mennesker som bor i byer.

Fortsatt viser befolkningsundersøkelsene Ipsos har foretatt for DSB, at i underkant av halvparten (47 prosent) av befolkningen lagrer drikkevann. Og bare litt over halvparten (56 prosent) oppgir at de har tenkt gjennom hva de skal gjøre hvis strømmen forsvinner en lengre periode.

Men disse tallene forteller også en annen historie. I 2017 var det bare 21 prosent som hadde lagret drikkevann, og 35 prosent som hadde tenkt gjennom hva de skulle gjøre ved lengre strømbortfall. Her har det altså skjedd en vesentlig styrking av folks egenberedskap på få år.

Ifølge våre undersøkelser er det altså en økning på flere hundre tusen husholdninger som nå lagrer vann og tenker gjennom sin beredskap, enn for bare få år siden.

Det skyldes nok flere faktorer. Både koronapandemien, ulike ekstremværhendelser i inn- og utland og ikke minst fullskalakrigen i Ukraina, har bidratt til at folk ser annerledes på beredskap i dag. Slike kriser øker bevisstheten og motivasjonen for å gjøre forberedelser. Praktiske og enkle råd gjør det enklere for folk flest å ta grep.

I tillegg er det tydelig at mange ser at de er en del av Norges beredskap. Egenberedskap har en dose egeninteresse, men det er i høyeste grad også et solidarisk prosjekt: Hvis du følger rådene har du bedre forutsetninger for å ta vare på deg og dine i en krise – og du bidrar til at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.

Denne kronikken ble også publisert i Fedrelandsvennen 9. februar 2025.