Kronikk: Brannforebygging nytter!

Skrevet av Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB.

Regjeringens målsetting

I 2024 la regjeringen frem en melding til Stortinget om brann- og redningsvesenet. I meldingen settes det fem nasjonale mål for å gi felles ambisjoner og retning i arbeidet med brannvern. Målsettingen om at «ingen skal omkomme som følge av brann» understreker nullvisjonen om antall omkomne og viktigheten av alt forebyggende og beredskapsmessig arbeid.

Dessverre er eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige spesielt utsatt for brann. Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at så mange som tre av fire av dem som har omkommet i brann de siste årene, tilhører disse gruppene. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann, sammenlignet med resten av befolkningen. Spesielt høy er risikoen for eldre som bor alene.

Målsettingen om at ingen skal omkomme i brann kan derfor ikke nås uten et bredt og målrettet samarbeid mellom mange aktører der ulike regelverk, tiltak og satsninger sees i sammenheng.

Brannforebygging redder liv

Statistikken over omkomne i brann går tilbake til 1979 og siden den gang har det totalt omkommet 2683 personer i brann, eller i snitt 58 personer hvert år i Norge. Antallet har variert fra 91 omkomne i 1979 til 27 omkomne i 2017. Trenden viser en nedadgående statistikk med færre omkomne, og gjennomsnittet de siste fem årene med i underkant av 39 omkomne hvert år underbygger dette. Ser man på perioden fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag, og tar med befolkningsveksten er antall omkomne pr 100 000 innbyggere nesten halvert.

Desember og januar er årets mest brannfarlige måneder. Bare i desember 2024 omkom 6 personer i brann, eller nesten 20 prosent av alle omkomne det året. Åpen ild som for eksempel røyking og levende lys er den vanligste årsaken til dødsbranner, og over 80 prosent av de omkomne i brann har omkommet i boligbrann. Det er flere årsaker til at antallet dødsbranner har gått ned, men den den viktigste årsaken er krav til røykvarsler og brannslokkingsutstyr i alle boliger. For røykvarsler er kravet minst én fungerende i hver etasje som skal kunne høres på alle soverom med lukket dør. Dette sikrer at beboerne varsles ved brann, og dermed har mulighet til å komme seg i sikkerhet.

Målrettede tiltak

Det er målrettede forebyggende tiltak over tid som har lagt grunnlaget for en reduksjon i antall omkomne i brann. Satsningen på dette startet allerede på begynnelsen av 1990-tallet i stortingsmeldinger og gjennom lov- og forskriftsendringer. Norge var første land i Europa med krav til røykvarsler og slokkeutstyr i alle boliger. I tillegg bruker brann- og redningsvesenene mer enn 1 200 årsverk på brannforebygging og tilsyn med brannsikkerheten lokalt og i hjemmene våre.

Holdningsskapende arbeid gjennom kampanjer og tiltak i regi av brann- og redningsvesenene, de lokale el tilsyn, norsk brannvernforening, forsikringsselskaper, organisasjoner og DSB er viktige for å nå bredt ut med informasjon og kunnskap om hva som gir brannsikkerhet til alle deler av befolkningen.

Trygghetstreff i regi av norske kvinners sanitetsforening i samarbeid med brann- og redningsvesen er ett eksempel på tiltak for å gi økt brannsikkerhet for eldre og risikoutsatte grupper. Ett annet eksempel er Bjørnis som gjennom sine tiltak rettet mot brannvern for barn og unge gir gode holdninger til brannsikkerhet som tas med videre i livet.

I tillegg har den teknologiske utviklingen med blant annet bedre røykvarslere, overvåkingssystemer og alarmanlegg med raskere varsling til brann- og redningsvesen bidratt til økt brannsikkerhet. Brannsikre materialer og nye byggemetoder har bidratt til å redusere brannfaren i nye bygg og har sammen med utviklingen av automatiske slukkesystemer bidratt til raskere og mer effektiv brannslukking der dette er installert.

Veien videre

Det er viktig at satsning på tiltak både for å forebygge og bekjempe branner videreføres og styrkes for å følge opp regjeringens målsetting om at ingen skal dø i brann. Tiltak rettet mot de risikoutsatte gruppene må målrettes og prioriteres.

Når mer av eldreomsorgen fremover skal skje hjemme hos den enkelte gir dette også gode muligheter for å følge opp med tiltak for å ivareta brannsikkerheten. For det er bare gjennom samarbeid og helhetlige vurderinger vi kan legge til rette for en ytterligere reduksjon av antall omkomne i brann.