Kronikk: Beredskap er for alle

Skrevet av Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Denne uka sender DSB ut en brosjyre med råd om egenberedskap, til alle landets husstander. I brosjyren står det at norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp i en krise. Bakgrunnen for de oppdaterte beredskapsrådene er en forverret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, og generelt en mer urolig verden – blant annet som følge av klimaendringer, krig og digitale trusler.

Vann tar plass

I brosjyren kommer vi med konkrete tips til hvordan folk kan sikre tilgang til for eksempel drikkevann, varme og informasjon i en krise hvor strøm, vann eller mobilnett ikke fungerer som normalt. Nå oppfordrer vi blant annet folk til å lagre 20 liter drikkevann. For en familie på fem blir det 100 liter. Det er ganske mye vann – og det tar plass. For folk i mindre leiligheter kan det være en utfordring. Det har vi fått flere tilbakemeldinger om.

En annen tilbakemelding vi har fått de siste årene, er at egenberedskap er dyrt, og at det er en del personer som ikke har råd til å ha et eget beredskapslager.

Samarbeid og fellesskap

Vi har stor forståelse at økonomien kan være utfordrende for mange, men egenberedskap må ikke nødvendigvis koste mye. Eller ta stor plass.

I brosjyren har vi et eget tema om «felles egenberedskap». Der oppfordrer vi blant annet til å finne ut hvem som kan trenge din hjelp, og hvem du kan få hjelp av.

Alle må ikke ha alt. Kanskje holder det at naboen har en DAB-radio som går på batterier, eller et kokeapparat eller en grill du kan varme mat på hvis strømmen går.

I høst har vi også, i samarbeid med OBOS og NBBL, laget en veileder til styret i borettslag og sameier. Den gir tips til hvordan styret i et boligselskap kan bidra til å styrke egenberedskapen for beboerne og bofellesskapet. I mindre leiligheter kan det være utfordringer knyttet til alternativ oppvarming og lagringsplass. Samtidig har også beboere i organiserte boligselskap noen fordeler, som fellesareal, deling og nært naboskap. Styret kan for eksempel vurdere om det er mulig å etablere et felles lager med drikkevann.

Hjelp hverandre

En utfordring for mange som bor i leiligheter er alternativ oppvarming. Det er kaldt i vinterhalvåret i Norge. Varme klær og pledd, dyner eller soveposer har de fleste. Men hvis strømmen blir borte en lengre periode, er ikke det tilstrekkelig.

Derfor oppfordrer vi folk som ikke har alternativ oppvarming til strøm, å avtale med naboer, venner eller familie om du kan være hos dem i en slik situasjon.

Vi oppfordrer også dem som har alternativ oppvarming og kjenner noen som ikke har det, til å tilby dem husly i en eventuell krise.

Små grep styrker beredskapen

Ofte er det ikke så mye som skal til for å styrke egenberedskapen. Kanskje kan du fylle drikkevann på noen mindre vannflasker som er enklere å finne plass til enn flere 20-litersdunker. Jus, brus og andre drikker kan også dekke noe av væskebehovet.

Når det gjelder mat, kan du ha litt ekstra av den maten du spiser til vanlig, og bygge opp egenberedskapen over tid.

Egenberedskap handler dessuten ikke bare om hva du har i boligen din. Flere har ferdigheter (som å kunne grunnleggende førstehjelp) som kan være relevant i en krise – kanskje uten å tenke over det selv. Det er også mange som har kunnskap om hvilke ressurser som finnes i lokalsamfunnet. Nyttig kunnskap i en krise!

Vi oppfordrer alle til å lese rådene i brosjyren, og til å gjøre noen enkle tiltak for å styrke egenberedskapen. Det er en investering i trygghet for deg og dine nærmeste. I tillegg bidrar du til Norges beredskap.

Husk at noen forberedelser er mye bedre enn ingen!

Denne kronikken ble også publisert i Fædrelandsvennen 30. oktober 2024.