Kronikk: Kan det hende også her?

Skrevet av Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB

I 2018 opplevde Sør-Norge en sommer med svært lite nedbør og lange perioder med varme – nettopp hva vi alle ønsker oss i sommerferien. Men, denne tørkeperioden ga skogbrannfare langt over det vanlige, og 2018 har gått inn i historien som en av de verste skogbrannsesongene her til lands. Heldigvis var det rolige vindforhold som, sammen med stor slukkeinnsats, bidro til at situasjonen ikke kom ut av kontroll. I juni i år opplevde vi en brann på Sotra utenfor Bergen hvor nettopp vinden ga store utfordringer og rask spredning av brannen.

Denne sommeren har vi sett store skogbranner i Russland, USA, Canada og Sør-Europa. Branner som har krevd mange liv, lagt hele byer øde og ført til store miljøkonsekvenser. Tiltak for å begrense skadene har krevd ekstraordinær innsats av fly og mannskaper. Varmere og tørrere vær som følge av klimaendringene er antagelig en av hovedgrunnene for disse brannene.

Godt samarbeid i Norge

Forebygging og håndtering av skog- og utmarksbranner i Norge baserer seg på et samarbeid mellom skogeiere, kommunene og staten. Selv om bekjempelse av skogbranner er kommunenes ansvar, har det lokale brann- og redningsvesenet flere ressurser å trekke på. Staten gir bistand med skogbrannhelikoptre, inkludert lederstøtte til lokal brannsjef, og mannskap fra Sivilforsvaret ved behov. Under skogbrannsommeren 2018 ble også Heimevernet benyttet. Norge er dessuten medlem av en europeisk beredskapsordning, som gjør at vi kan få ressurser fra EU ved langvarige og omfattende skogbranner.

Klimaendringene vil kunne gi både økt tørke og økt nedbør, og utslagene blir mer ekstreme. Tørkeperiodene blir hyppigere og mer intense, og nedbør kommer i form av kortvarig og lokalt styrtregn. Det forventes større variasjoner i værtyper gjennom året. Mindre snø i lavlandet om vinteren, mer vind, høyere temperaturer og flere perioder med tørke, vil gi økt risiko for flere og større skogbranner.

Internasjonal bistand

En skogbrann er avhengig av tørr og brennbar vegetasjon, kilder som kan antenne vegetasjonen og værforhold som gjør at brannen ikke dør ut. Forhold som vi nå ser i andre land må vi også være forberedt på i Norge.

De senere år er det bygget opp kapasiteter i Europa for å bistå på tvers av landegrensene. I 2018 sendte Norge skogbrannhelikoptre til Sverige – som hadde enda mer krevende branner enn oss. Neste gang er det kanskje vi som har behov for ressurser utenfra. Norge har store skogsområder. Med lange perioder med lite eller ingen nedbør, kombinert med vind, vil vi kunne oppleve skogbranner av et helt annet format enn det vi har sett fram til i dag.

Takket være god innsats fra brannmannskaper, Sivilforsvaret, skogeiere/bønder og skogbrannhelikoptre håndteres skogbranner i Norge på en god måte i dag. For å møte fremtidens utfordringer må beredskapen utvikles og dimensjoneres gjennom oppdaterte beredskapsanalyser.  Styrking av brann- og redningsvesenets beredskap, og kunnskap om håndtering av store og langvarige hendelser, sammen med et tettere nordisk og internasjonalt samarbeid vil gjøre oss bedre i stand til håndtering av store skogbranner. For ja – selv om omfanget nok ikke forventes på nivå med det vi nå ser i andre land – store skogbranner vil kunne skje i Norge i fremtiden også.