Kronikk: Skyhøy skogbrannfare – ta ansvar!
, Nyhet
Dagens situasjon med tørt, varmt vær og lite nedbør ligner veldig på forholdene i forkant av den største brannen i Norge siden krigen. Neste uke er det ti år siden skogbrannen i Froland.
Av Cecilie Daae, direktør i DSB
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått,
deilig og rått!
Sigbjørn Obstfelder
Men de neste dagene er det ikke meldt nedbør av betydning. Dessverre, vil jeg si, med fare for å fornærme solhungrige nordmenn.
Dagens værsituasjon gjør at en skogbrann kan utvikle seg raskt og få svært stort omfang. Slike branner kan spre seg med hastigheter opp til 60 km/t. Selv om brannen varsles raskt og vi kommer hurtig til med mye ressurser, er det vanskelig å slokke branner under disse værforholdene.
Brannen i Froland kommune startet 9. juni i 2008 som følge av at beltene på en skogsmaskin slo gnister og antente brennbart materiale. Nærmere 30 000 mål ble svidd av i løpet av en snau uke. Brannen kostet samlet rundt 100 millioner kroner, og var den største brannen i Norge siden andre verdenskrig.
I tillegg til de direkte ødeleggelsene og kostnadene, oppleves en slik storbrann svært skremmende for alle som blir berørt.
Vi lærte mye av brannen i Froland. I dag er det blant annet et enda bedre samarbeid mellom brann- og redningsvesenet og Sivilforsvaret. Vi har innført et felles system for hendelseshåndtering.
Etter brannen i Froland etablerte vi også en lederstøtte-ordning, som innebærer at ledende brannbefal med høy kompetanse bistår brannsjefer ved kompliserte skogbranner. Det er viktig fordi skogbranner er svært krevende, og man er helt avhengig av godt organiserte bakkestyrker og riktig bruk av helikopterstøtte for å lykkes med slokkingen.
Dessuten har vi fått et landsdekkende nødnett som gjør at ledere og mannskaper på bakken og i lufta kommuniserer sikkert og effektivt.
Akkurat nå har vi ni skogbrannhelikoptre i beredskap og innsats. Brann- og redningsvesenet har gjort sine forberedelser. Sivilforsvaret støtter nødetatene i slokningsarbeidet, og har gjort flere tiltak for å øke skogbrannberedskapen.
Høy beredskap og iherdig innsats til tross: Vi er avhengig av regn – mye regn – for at vi skal kunne senke skuldrene.
Litt beroliget ville jeg nok vært hvis jeg visste at folk var flinke til å følge rådene og forbudene om bruk av åpen ild. Dessverre ser vi for mange eksempler på det motsatte.
Nå kan, i verste fall, selv glasskår i naturen gi såkalt brennglassvirkning og antenne skogbunnen. Derfor er det ekstra viktig at folk viser sunn fornuft, hører på brannsjefen og ikke kaster fra seg sigarettsneiper eller bruker engangsgrill i skog og annen utmark.
Været får vi ikke gjort noe med, men vi må alle ta vårt ansvar for å forhindre at skogbranner oppstår og sprer seg. Ikke minst du som bruker naturen, men også nødetatene, kommunene, Sivilforsvaret, skogeierne, frivillige, DSB og mange flere.
Sammen er vi forberedt!