Samarbeid om klimakonsekvenser

Vår tids største trussel er klimaendringene. Bare i 2017 var det naturskader for rundt 870 millioner, og mer enn halvparten av erstatningene fra forsikringsselskapene er knyttet til flom.

– Vi er glade for dette samarbeidet og har høye ambisjoner. I første omgang starter vi med utveksling av informasjon og formidling av skadedata og analyser inn til DSBs Kunnskapsbank, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Bakgrunnen for avtalen er et allerede langvarig og godt, men uformelt samarbeid mellom DSB og Finans Norge.

– Forsikringsbransjen sitter på de kanskje mest pålitelige lokale skadedata. Forsikringsselskapenes skadetall viser for eksempel at vann som ikke finner riktig avløp gjør stor og økende skade, særlig i byene der folk bor tett. Mer nedbør i framtida ventes å forsterke disse utfordringene. Dette er et godt eksempel på et privat/offentlig samarbeid og et godt virkemiddel for å unngå tap av store verdier, både for samfunnet og enkeltmennesker, sier Kreutzer.

Kunnskapsbanken

– Finans Norge, Norsk Naturskadepool og forsikringsselskapene har mye kunnskap om risiko og sårbare områder og utvikling av skader i samfunnet. Dette er kunnskap som er verdifull for DSB sitt arbeid, sier direktør Cecilie Daae i DSB.

Hun forteller at disse dataene skal brukes i DSBs Kunnskapsbank, som handler om å sammenstille data på samfunnssikkerhetsområdet på en slik måte at myndighetene kan styrke kommunenes og fylkesmennenes arbeid med forebygging av naturhendelser.

Flere samarbeidsområder

DSB er opptatt av at arbeidet med samfunnssikkerhet må være basert på fakta og kunnskap om risiko, sårbarhet og hendelser.

– Vårt mål er at samarbeidet med forsikringsnæringens hovedorganisasjon Finans Norge kan bidra til at slik kunnskap setter både lokale og nasjonale myndighetene i stand til å ta bedre og mer treffsikre beslutninger når de skal forebygge, sier Daae.

Samarbeidsavtalen vil inngå i arbeidet med å følge opp Stortingsmelding nr 10: Risiko i et trygt samfunn og den nasjonale oppfølgingen av det globale Sendai-rammeverket (2015-2030) for katastrofeforebygging.

Avtalen er i første rekke knyttet til arbeidet med forebygging av naturskadehendelser og brannskader, men partene er åpne for at den kan utvides.