DSB har arbeidet med planleggingen av et nytt nødnett i flere år. I 2020 leverte DSB en konseptvalgutredning til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) med beskrivelse av alternative løsninger for å dekke samfunnets behov for nød- og beredskapskommunikasjon i fremtiden.
Valget om konsept ble tatt i 2023, og DSB fikk i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å planlegge en fremtidsrettet løsning for kommunikasjon og informasjonsdeling. Løsningen skal være robust og sikker, med god dekning og kapasitet.
Forprosjekt for nytt nødnett
I 2024 har forprosjektet videreutviklet og detaljert konseptet som regjeringen valgte. Det utarbeides et sentralt styringsdokument som skal gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere prosjektets usikkerhet, anbefaling om kostnadsramme, samt gi føringer for styring av prosjektet i gjennomføringsfasen. Forprosjektet gjennomføres i tråd med statens prosjektmodell.
I forprosjektet er det utarbeidet beskrivelser av løsning, gjennomføringsstrategier, forutsetninger og drivere for brukertransisjon, finansieringsmodeller, kontraktstrategier, tjenestetilbud mv.
Forprosjektet er gjennomført i samarbeid med nødetatenes fagdirektorater, deres drifts- og kompetansemiljøer, Nkom, andre lands tilsvarende prosjekter, samt fra andre relevante aktører. Både brukerinvolvering og markedsdialog har vært helt sentralt for en effektiv gjennomføring.
Hovedaktiviteter 2025
Våren 2025 vil hovedaktiviteten på veien mot et nytt nødnett være ekstern kvalitetssikring av anbefalingene i styringsdokumentet.
I tillegg vil DSB i 2025 jobbe med å forberede anskaffelser. Det innebærer å utarbeide kravspesifikasjoner basert på all erfaring og kunnskap som er opparbeidet i forprosjektet. Brukerorganisasjoner vil bli involvert for å sikre at riktige behov blir identifisert for grunnlag til kravspesifikasjon.
Målet er å få en Stortingsbeslutning i 2025 om finansiering og oppstart av et gjennomføringsprosjekt i 2026.
Alle brukere skal over på nytt nødnett
Alle dagens brukere på Nødnett skal bli med over på nytt nødnett. Totalt er det ca. 150 000 sluttbrukere i Nødnett. Blålysetatene politi, helsetjeneste og brann- og redningsvesen utgjør om lag 75 % av brukerne. Andre brukergrupper er frivillige redningsorganisasjoner, tollvesen, kraftselskaper, og en rekke andre mindre aktører med beredskapsansvar. Til sammen er det rundt 1000 ulike brukerorganisasjoner som benytter Nødnett.
Ved overgangen til ny løsning vil dagens brukere av Nødnett prioriteres, men det skal legges til rette for at eventuelt andre relevante brukergrupper kan innlemmes i løsningen på sikt.
Overføring av brukere er en krevende oppgave og det er nødvendig å ha tilstrekkelig tid til overgangen. I arbeidet i forprosjektet har vi sett at en geografisk inndelt overføring av brukere kan være hensiktsmessig. Overføringen kan følge inndelingen til ett eller flere politidistrikt av gangen.
Det er viktig å opprettholde samvirke og det bør vurderes at brukergrupper som samvirker gjennomfører overgangen på en samordnet måte. Brukergrupper som har liten grad av samvirke kan gjennomføre overgang nasjonalt, regionalt eller pr. organisasjon.
Opplæring legges i forkant av overgangen og vil i hovedsak være digital.
Målet er, i tråd med oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet, å få dagens Nødnett-brukere over på nytt nødnett senest i 2031.
Brukerinvolvering
Overgang til nytt nødnett er stor oppgave. Det viktig for DBS å involvere dagens brukere av Nødnett i planleggingen av det nye. Sammen må vi utforme og planlegge løsninger som snakker sammen. Dette er avgjørende for å opprettholde og videreføre de viktige samhandlingsgevinstene og Nødnetteffekten.
I 2025 vil DSB jobbe med å forberede anskaffelser. Det innebærer å utarbeide kravspesifikasjoner basert på all erfaring og kunnskap som er opparbeidet i forprosjektet. Brukerorganisasjoner vil bli involvert for å sikre at riktige behov blir identifisert for grunnlag til kravspesifikasjon.
Nordisk samarbeid om grensekryssende kommunikasjon
Norge, Sverige og Finland har koblet sammen sine respektive TETRA-baserte nødnett i dag. Beredskapsaktørene i landene kan derfor kommunisere over grensene og når de bistår i nabolandene. Det er tilrettelagt for samvirke på tvers av landene med felles nordiske talegrupper og prosedyrer.
Grensekryssende nødkommunikasjon er høyt verdsatt av brukerne. DSB er sammen med MSB i Sverige og Erillisverkot i Finland, forpliktet til å tilby kommunikasjonstjenester på tvers av landegrensene også i våre nye nett som er under planlegging.
Selv om prosjektene i de ulike landene ser ut til å gå i ulikt tempo, er målet å sikre tjenestekontinuitet for de grenseoverskridende tjenestene under hele overgangsperioden fra dagens løsning til nytt nødnett. Det er etablert et felles prosjekt for de tre landene for å se nærmere på denne problemstillingen.