I likhet med Norge, er flere europeiske land i ferd med å etablere bredbåndsnødnett.
Byggeklossene som inngår i nasjonale løsninger for bredbåndsnødnett er sammenfallende verden over. Det er vanlig at en statlig aktør, et direktorat eller et statlig eid selskap, har totalansvar for tjenestene og at utføring av oppgaver er fordelt mellom aktører i verdikjeden gjennom kontrakter.
Ambisjonsnivå og finansiering kan variere fra land til land, men mye er likt også på dette området. Blant annet settes det høye krav til sikkerhet og robusthet. I de fleste land er ansvaret delt mellom kommersielle leverandører og staten. De fleste land kjøper dekning i ett eller flere kommersielle mobilnett. Dette gjelder også for de som i tillegg bygger egen dekning. Egen dekning krever spektrumsressurser, og i de få landene som har satt av eget spektrum, er spektrumet ikke tilstrekkelig til alle tjenester.
DSB har i rapporten "Den globale utviklingen innen oppdragskritisk kommunikasjon" beskrevet relevante utviklingstrekk for teknologi, standardiseringsarbeid og 3GPP. Det gis også en status om hvilke løsninger andre land har valgt for fremtidens nød- og beredskapskommunikasjon.