Spørsmål og svar

Dagens Nødnett fungerer bra i dag, men har i likhet med all annen teknologi begrenset levetid. Aldrende teknologi kan gi utfordringer knyttet til sikkerhet, tilgang på kompetanse og økte kostnader knyttet til drift og vedlikehold. I tillegg får ikke brukerne oppfylt behovene like godt med et nett med begrensede muligheter for fornyelse. DSB har derfor startet arbeidet med å få på plass et nytt nødnett som skal ivareta behovene til nød- og beredskapsbrukerne.

Målet er å få en Stortingsbeslutning i 2025 om finansiering og oppstart av et gjennomføringsprosjekt i 2026. Deretter kan vi legge frem en mer detaljert tidsplan for blant annet anskaffelser, utvikling av teknisk løsning, pilot og innføring. Driftskontrakten for dagens Nødnett er forlenget ut 2031 for å sikre kontinuitet i Nødnett-tjenesten for alle brukere.

Tidspunktet for overføring av brukere ikke besluttet. Ambisjonen er at alle brukere er over på nytt nødnett i 2031 (jfr. oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet). Overføring av brukere er en krevende oppgave, og det er nødvendig å ha tilstrekkelig tid til overgangen for å blant annet sikre god opplæring. Noen brukere vil være involvert i testing og pilot i en tidligere fase. 

Det er viktig med gjennomførbare og smidige løsninger. Vi må ivareta kommunikasjon på tvers av geografiske områder, mellom ulike brukerorganisasjoner, samt mellom ny løsning og dagens Nødnett. Det kan være hensiktsmessig å ta område for område, i likhet med hvordan dagens Nødnett ble tatt i bruk. Trolig vil alle brukere innen ett eller flere politidistrikt gå over på nytt nødnett samtidig før vi går videre til neste distrikt. Nærmere inndeling og rekkefølge sees på i arbeidet. 

Alle Nødnett-brukere skal over på nytt nødnett. Dagens brukere av Nødnett prioriteres, og det skal legges til rette for at eventuelt andre relevante brukergrupper kan innlemmes i løsningen på sikt.

Et nytt nødnett består av mange byggeklosser. Konseptet som ligger til grunn og som utredes nærmere innebærer at dekning og kjernenett skal realiseres gjennom tjenestekjøp fra kommersielle mobiloperatører. Staten skal eie og forvalte en tjenesteplattform for oppdragskritiske tjenester for nød- og beredskapskommunikasjon. Slike tjenester omfatter blant annet gruppekommunikasjon, utalarmering, sikkerhetsalarm, samt andre tjenester som ikke tilbys av de norske mobiloperatørene i dag. 

Ved å eie og forvalte tjenesteplattformen for oppdragskritiske tjenester vil staten ha direkte kontroll med tilgangen til disse spesialtjenestene. Mobile enheter (terminaler) vil eies av brukerorganisasjonene.

Teknologiutviklingen gir nye muligheter, og det må utnyttes. I fremtiden kan brukerne ha behov for nye oppdragskritiske tjenester for nød- og beredskapskommunikasjon. Det er blant annet et behov for å dele data og video på en rask og sikker måte i gruppesamtaler; noe som ikke støttes i dagens Nødnett.

Vi utvikler et nytt nødnett i takt med teknologien, og brukernes behov er styrende for utviklingen. Det er viktig å legge til rette for at løsningen gjør det mulig å utvikle nye tjenester spesialtilpasset nød- og beredskapsbrukeres behov.

Regjeringen besluttet at nytt nødnett skal realiseres i kommersielle mobilnett fremfor å bygge et eget, dedikert radionett. Vurderingene tilsier at kostnadene ved et eget, dedikert nett er vesentlig høyere enn ved å benytte eksisterende kommersielle mobilnett. Vi må også ta med oss at et statlig mobilnett ikke vil ha mulighet til å følge den utviklingen de kommersielle mobilnettene vil ha (5G, 6G, mv.) uten kontinuerlige, store investeringer i nettet.

Det legges opp til at nytt nødnett skal utnytte den samlede dekningen i samtlige norske mobilnett ved gjennom nasjonal gjesting. Nasjonal gjesting vil si at en bruker med abonnement hos én mobiloperatør kan benytte radionettet til de andre mobiloperatørene dersom egen operatør ikke har tjeneste. Det kan det være ulike årsaker til; manglende dekning eller at nettet faller ut.

Det er et av temaene som sees på i prosjektet.

Ulikheter i dekningsforholdene mellom dagens Nødnett og mobilnettene er kartlagt. Mobildekningen i Norge i dag er samlet sett veldig bra, og alle nettene har dekning der folk bor og stort sett ferdes. I noen områder er det kun Nødnettdekning og det er i områder der det bor svært lite folk, for eksempel i fjellområder og nasjonalparker.

Mobilnettene har bedre innendørsdekning enn dagens Nødnett, så det er også steder det vil oppleves en bedring i dekningsforholdene. I nytt nødnett vil ikke dekningen bli identisk med dekningen i dagens Nødnett, men brukerne bør oppleve tjeneste- og ytelsesnivået som tilsvarende eller bedre.

Høy tjenestetilgjengelighet er en sentral faktor for brukerne når de skal over i nytt nødnett. Tjenestetilgjengelighet handler om at kommunikasjonen virker når og der hendelser oppstår. Et nytt nødnett skal være robust. Når nytt nødnett skal benytte kommersielle mobilnett, må tjenestetilgjengeligheten i mobilnettene analyseres og vurderes for oppdragskritisk bruk.

Forskjeller i robusthet mellom dagens Nødnett og mobilnettene kartlegges og virkningene av overlappende dekning og nasjonal gjesting vil analyseres. I tillegg vil tiltak som reservestrøm, bruk av flyttbare systemer, satellitter, m.m. sees på.

Brukerne har behov for kommunikasjon med luftfartøy, samt eventuelt høytflyvende droner. Per nå er det ingen tilsvarende løsning i de norske mobilnettene for luftdekning som den vi har i Nødnett. Vi utreder nå hvordan vi best kan tilby tale, data og video i aktuelle flyhøyder.

Timingen kan i enkelte tilfeller bli utfordrende, og for å unngå unødige investeringer må vi ha tett dialog med utbyggere. Det må sees på ulike måter for å få til dekning i tuneller som ferdigstilles i samme tidsrom som vi går fra dagens Nødnett til nytt nødnett.

Det finnes noe tilsvarende i dagens 4G-nett, og det pågår standardiseringsarbeid for tilsvarende løsninger i 5G. Utfall av transmisjon vil kunne motvirkes av at mobilnettene har større grad av overlappende dekning enn dagens Nødnett, samt mulighet for bruk av dekningen i flere mobilnett. I tillegg vil vi se på løsninger som kan dekke behovet for kommunikasjon ved utfall av transmisjon, eksempelvis satellitter og DMO-lignende løsninger.

Det er viktig å ivareta brukernes behov i et nytt nødnett. Tjenestene som skal tilbys er gruppebasert tale, og muligheter for å sende video og data i grupper. Det skal også være mulig å utvikle andre tjenester som kan bygges på løsningen. Hvilke tjenester dette dreier seg om vil defineres, vurderes og prioriteres i samarbeid med brukerorganisasjonene – og i dialog med markedet.

Det er for tidlig å si hvilke av etatenes mobile tjenester som vil kunne benytte nytt nødnett som bærer. Det vi kan si er at det er viktig for DSB at nød- og beredskapsaktørene har gode og hensiktsmessige verktøy, og at man tilrettelegger for interoperabilitet på tvers av løsninger der det er nyttig eller nødvendig. Dette innebærer blant annet at man i utvikling av nye løsninger bør benytte seg av standardiserte tjenester og grensesnitt, slik at man enklere vil kunne hente ut gevinster på sikt.

Det må gjøres prioriteringer sammen med brukerne om hvilke tjenester som skal være tilgjengelig fra start og hva som ev. blir tilgjengelig i senere faser. Utviklingen av tjenester stopper ikke når et nytt nødnett er på plass. Det skal tilrettelegges for at tjenester blir kontinuerlig forbedret, videreutviklet og supplert ved behov. I tillegg er vi avhengige av at leverandørene tilbyr tjenestene vi har behov for.

Standarden for sikkerhetsalarm finnes, men tjenesten kan være avhengig av type håndsett/brukerutstyr som tas i bruk.

Dette er for tidlig å svare på. Vi ser på mulighetene for "bring your own device" og hva dette ev. vil innebære. Her må det sees på sikkerhet, samt en rekke andre forhold.

Det sees på både behov og mulighetsrom. Vi vet at det finnes ulike løsninger for kart, men her må det både testes og vurderes hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for å møte dette behovet.

DSB er sammen med MSB i Sverige og Erillisverkot i Finland, forpliktet til å tilby kommunikasjonstjenester på tvers av landegrensene også i våre nye nett som er under planlegging. Selv om prosjektene i de ulike landene ser ut til å gå i ulikt tempo, er målet å sikre tjenestekontinuitet for de grenseoverskridende tjenestene under hele overgangsperioden fra dagens løsning til nytt nødnett. Det er etablert et felles prosjekt for de tre landene for å se nærmere på denne problemstillingen.

De kommersielle mobiloperatørene har ulike løsninger i bruk i dag. Hvordan dette vil bli i et nytt nødnett, er for tidlig å svare på.

Det pågår utviklingsarbeid for å få til gode løsninger tilsvarende DMO (direct mode). Blant annet har vi sett demonstrasjon av "5G sidelink", som er en device-til-device funksjon tenkt for 5G.

Vi ser på hvilken rolle bruk av satellitt-baserte løsninger kan ha i nytt nødnett. Dette inkluderer mulighet for kommunikasjon med 5G direkte mot satellitt, som kan bli en realitet. Når det gjelder PTT-løsninger over satellitt som finnes allerede i dag, f.eks. fra Iridium, er dette enkle løsninger som ikke virker sammen med løsningen som forutsettes benyttet i nytt nødnett.

Overgangen til nytt nødnett krever at TETRA-terminaler byttes ut med mobile enheter og annet utstyr tilpasset ulike kommunikasjonsbehov. Dette er en omfattende jobb, da alle kjøretøyer, båter og helikoptre som i dag bruker Nødnett må ha nytt kommunikasjonsutstyr.

I alle kontrollrom som i dag benytter ICCS, må det implementeres nye kommunikasjonsløsninger som teknisk og funksjonelt støtter både eksisterende og nytt nødnett. De større brukerorganisasjonene er i gang med å anskaffe kontrollromsløsninger, og å legge planer for utskifting. Bytte av løsninger skjer før nytt nødnett blir realisert, og løsningene vil derfor måtte tilpasses i ettertid for å kunne kobles opp mot nytt nødnett. Omfanget av tilpasningene ser vi på i forprosjektet.

Grensesnittet mellom kontrollrommene og nytt nødnett vil ikke kunne være som i dag, fordi den underliggende tekniske løsningen er fundamentalt annerledes. Hvilke konsekvenser og utfordringer dette vil gi i overgangsperioden og i drift må utredes.

DSB har i forprosjekt detaljert hvordan et nytt nødnett bør realiseres mtp. omfang, løsninger og ikke minst usikkerheter. Deretter kan vi anbefale en styrings- og kostnadsramme for både investeringer og drift, som Stortinget skal ta stilling til i etterkant av en ekstern kvalitetssikring (KS2).

Det forutsettes at mobile enheter og nødvendige kontrollromsløsninger skal brukerfinansieres (som i dagens Nødnett). Utover dette er det ikke besluttet hvor mye som blir sentralt finansiert og hvor mye som blir brukerfinansiert. 
Må brukerne betale dobbelt en periode, dvs. for både nytt og eksisterende nødnett?
Det er for tidlig å si noe om hvilken finansieringsmodell som legges til grunn for overgangen.

Mobiloperatørene har høy tetthet av basestasjoner der folk bor, blant annet for å sikre god innendørsdekning. Det skyldes ikke minst hvordan mobiltelefoner benyttes i dagens samfunn. Behov for utvidelse av mobildekning innendørs har også i mobilnett blitt finansiert av bruker/eier av bygg. Det er ikke besluttet hvordan ev. utbedringer av innendørsdekning i nytt nødnett skal finansieres.

Sikkerhet er et viktig tema og det vil stilles strenge krav til sikkerhet i et nytt nødnett. Vi ser på totalløsninger og hva som ligger av muligheter i 4G og 5G for å sikre et nytt nødnett. Det vil selvfølgelig være kryptering i nytt nødnett, og da med mulighet for lengre krypteringsnøkler enn hva vi har i dag.