Brukere av nød- og beredskapskommunikasjon har behov for en fremtidsrettet løsning for kommunikasjon og informasjonsdeling som er robust og sikker med god dekning og kapasitet.
Konseptet som ligger til grunn innebærer at nytt nødnett skal benytte dekningen fra kommersielle mobilnett og at staten skal eie og forvalte tjenesteplattformen som gjør det mulig å tilby oppdragskritiske nødnett-tjenester med prioritet, gjennom mobilnettene. Prioritet innebærer at nødnett-tjenestene har forrang ved hendelser hvor mobilnettene er overbelastet.
Et nytt nødnett basert på kommersiell mobilteknologi (4G/5G og videre generasjoner) tillrettelegger for at nød- og beredskapsaktørene kan utnytte innovasjonskraften i mobilmarkedet. Kombinasjonen av statlig eierskap og kjøp fra kommersielle mobiloperatører utnytter styrkene fra begge sektorer.
Nytt nødnett vil basere seg på standardiserte grensesnitt mellom kjernenett og løsning for oppdragskritiske tjenester. Staten vil benytte ulike virkemidler, som eierskap, sikkerhetsloven, regulering, tilsyn og avtaler for å oppnå tilstrekkelig grad av nasjonal kontroll og forsvarlig sikkerhet i nytt nødnett.
God dekning skal opprettholdes i nytt nødnett
Det er besluttet at dekning i nytt nødnett skal leveres av kommersielle mobiloperatører. Mobildekningen i Norge er samlet sett meget bra, og alle mobilnettene har dekning der folk bor og i hovedsak ferdes. Mobilnettene forbedres kontinuerlig og har ofte bedre innendørsdekning, enn dagens Nødnett, mens Nødnett per i dag har noe bedre dekning enn mobilnettene i områder der det bor svært lite folk, for eksempel i fjellområder og nasjonalparker.
I arbeidet med nytt nødnett sees det på hvordan den samlede dekningen i mobilnettene skal utnyttes gjennom nasjonal gjesting. Nasjonal gjesting vil si at en bruker med abonnement hos én mobiloperatør kan benytte radionettet til de andre mobiloperatørene dersom egen operatør ikke har tjeneste. Det kan det være ulike årsaker til; manglende dekning eller at nettet faller ut.
Det sees også på mulighetene for å etablere et radionett basert på egne frekvenser for lavtflyvende luftfartøy.
Flyttbare løsninger
I arbeidet med nytt nødnett ser vi på hvordan det kan legges til rette for bruk av ulike typer flyttbare løsninger, distribuert etter behov, brukergrupper og geografi. Det er stor innovasjon og mye utvikling innenfor dette området. Løsninger spenner fra mindre bærbare løsninger man kan bære med seg i sekken, til større løsninger for bruk over lengre perioder.
Det er også en økt bruk av droneløsninger. Her finnes det en rekke løsninger som kan benyttes både ved utfall av dekning og for å opprette dekning i områder det ikke er etablert dekning. I arbeidet med nytt nødnett vil også bruk av lavbanesatellittsystemer vurderes.
DSB ønsker å følge med på, teste ut og implementere ev. nye løsninger som blir tilgjengelige.
Mulige forsterkninger for dekning og robusthet
I arbeidet med nytt nødnett sees det på muligheter for å styrke dekningen i utvalgte områder hvor det er viktig for nød- og beredskapsaktørene å ha dekning. En mulig løsning det sees på er å benytte eksisterende Nødnett-infrastruktur der ingen av mobiloperatørene har dekning per i dag. Det er blant annet i nasjonalparker hvor det ikke er lett å bygge nytt.
Når det gjelder reservestrøm så vet vi at det er bedre reservestrøm i dagens Nødnett enn i mobilnettene. Vi gjør derfor kost-nytte vurderinger av å oppgradere reservestrømkapasitet og transmisjon på utvalgte basestasjoner. Vi analyserer ulike scenarier for dette, og også mulige batterisparingstiltak.
Oppdragskritiske tjenester: tale, data og video i grupper
Det skal etableres en statlig løsning for oppdragskritisk kommunikasjon. DSB skal levere en sikker plattform for oppdragskritiske tjenester. Oppdragskritiske tjenester er tjenester som er kritisk nødvendig for at nød- og beredskapsaktørene skal kunne ivareta sitt ansvar for å redde liv, helse og verdier. Dette omfatter nødnett-tjenester som blant annet gruppefunksjonalitet, som i liten grad tilbys av de norske mobiloperatørene i dag. I tillegg til tale skal det være muligheter for å sende data og video i grupper.
For å benytte tjenestene som tilbys i nytt nødnett kreves det en applikasjon på brukernes kommunikasjonsutstyr. Ved å få tjenester for deling av data og video i grupper - på tvers - på nødnett vil det gi brukerne en bedre sikkerhet og prioritet, fremfor å ha egne løsninger på andre plattformer. Tjenestene vil utvikles i tråd med internasjonale standarder (3GPP).
Videre vil staten håndtere beredskapsaktørenes abonnement og kundeforhold, som i dagens Nødnett.
Nye mobile enheter
Overgangen til nytt nødnett krever at TETRA-terminaler byttes ut med mobiltelefoner og annet utstyr tilpasset ulike kommunikasjonsbehov. Dette er en omfattende jobb, da alle kjøretøyer, båter og helikoptre som i dag bruker Nødnett må ha nytt kommunikasjonsutstyr.
Brukerorganisasjonene har ansvaret for sine mobile enheter som mobiltelefoner/terminaler og nettbrett. Brukerorganisasjoner finansierer brukerutstyr. DSB vil anbefale sentrale, parallelle rammeavtaler for alle brukere i nytt nødnett.
Kravspesifikasjon vil baseres på eksisterende og pågående standardiseringsarbeid.
Krav til håndholdte enheter
Operatører av samfunnsviktige kommunikasjonstjenester i Norden har utarbeidet felles krav til design og egenskaper for mobile og robuste terminaler som skal brukes i neste generasjons kommunikasjonssystem som blant annet nytt nødnett. Landsspesifikke krav vil bli kunngjort gjennom nasjonale anskaffelsesprosesser, og kan variere på grunn av produktets modenhet og markedstilgjengelighet. Dokumentet fokuserer på robuste håndholdte enheter som skal brukes i tøffe forhold. Tilsvarende krav til annet bruk kan publiseres på et senere tidspunkt.
Les dokumentet PPDR Rugged Handheld Device for heavy use.
Kontrollrom i nytt nødnett
Kontrollrom som i dag benytter ICCS skal i løpet av de neste årene få ny kommunikasjonsløsning fra anskaffelsene som nå pågår hos nødetatene. Ny ICCS vil klargjøre operasjonssentralene for nytt nødnett inn på kontrollrommene. Nye kommunikasjonsløsninger vil ha behov for ytterligere tilpasninger i overgangen til nytt nødnett.
Tilrettelegger for videreutvikling
Konseptet som er valgt er egnet til å ivareta muligheter for videreutvikling av løsninger og tjenester i tråd med nød- og beredskapsaktørenes behov. Det er i stor grad brukerne selv som vet hvilke tjenester de trenger og som må kobles på systemet nytt nødnett.