Forbrukerprodukter

Her finner du informasjon om kravene til generelle forbrukerprodukter og om hvem som har ansvar for at de ulike kravene er oppfylt. Denne teksten verken erstatter eller inneholder all informasjon om regelverket.

COLOURBOX35931972.jpg

Hva er generelle forbrukerprodukter?

Generelle forbrukerprodukter er produkter uten et særskilt regelverk.

Eksempler på generelle forbrukerprodukter:

Regelverk

Når et produkt ikke har et særskilt regelverk, er det produktkontrolloven som skal følges. Alle som markedsfører generelle forbrukerprodukter i Norge, plikter å følge denne loven.

I EØS regelverket regulerer The General Product Safety Directive (GPSD) de generelle kravene til forbrukerprodukter. Disse er gjennomført i Produktkontrolloven i Norge.

I EU er det vedtatt en ny produktsikkerhetsforordning. Les mer om den og hvilke virkninger den får i norsk rett her

Bruk av standarder

En måte å følge regelverket på er å bruke en relevant, harmonisert standard. En harmonisert standard fastsetter krav og testmetoder.

Les mer om standarder her.

Produkter med flere regelverk

Noen produkter må oppfylle kravene til flere regelverk samtidig. Dersom produktet har egenskaper som ikke er dekket i særregelverk gjelder produktkontrolloven for disse. Dersom produktet delvis er dekket av et særregelverk, gjelder produktkontrolloven for de delene som ikke er dekket.

Markedsaktørenes ansvar

Det er markedsaktørene (produsenter, importører og distributører) som er ansvarlige for at produktene de markedsfører er trygge. Det innebærer en plikt til å kartlegge og vurdere produktets mulige risikoer. Det betyr også at markedsaktører må ha oversikt over hvilket regelverk, og hvilke krav som gjelder for virksomheten og produktene.

Brukte produkter

Produktkontrolloven gjelder også for omsetning av brukte produkter, i motsetning til de fleste sektorregelverkene. Det betyr at produkter som ved førstegangssalg må oppfylle vilkårene i et sektorregelverk, vil som andregangssalg måtte dokumenteres etter produktkontrolloven.

Teknisk dokumentasjon

Det er et krav at produsenten dokumenterer sikkerheten til produktet før det settes på markedet. Produsenten kan synliggjøre sikkerheten på produktet ved å ha testdokumentasjon etter en relevant standard, eller alternative tester eller prøver med risikovurdering.

Internkontroll, aktsomhets- og kunnskapsplikt

Virksomheter har en aktsomhetsplikt og en kunnskapsplikt, og skal arbeide systematisk med sikkerheten ved produkter. Det betyr blant annet at det er krav til risikovurderinger og oppfølging av hendelser. Dette skal dokumenteres skriftlig som en del av internkontrollsystemet, og være tilgjengelig ved etterspørsel fra myndighetene.

Les mer om internkontroll her

Les mer om kravene til internkontroll i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

Merking og bruksanvisning

Det stilles krav til å merke et produkt med tilstrekkelig og relevant informasjon. Merkingen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset mottakerens behov.

For at forbrukerne skal kunne ivareta egen sikkerhet ved bruk av produktet, er det viktig at produktet er riktig merket, og har tilstrekkelig brukerveiledning.

Generelle forbrukerprodukter uten et særskilt regelverk skal ikke CE-merkes. Dersom produktet har eget regelverk, vil det være egne krav til merking.

Farlige produkter

Virksomheter plikter å melde ifra om produkter som er farlige, og hvilke tiltak de oppretter for å hindre personskade. Les mer om farlige produkter.

Tilsynsansvar

DSB har tilsynsansvar

DSB er tilsynsmyndighet for generelle forbrukerprodukters risiko for:

  • brennbarhet
  • fysiske og mekaniske egenskaper
  • termiske (fare for brann, eksplosjon, forbrenning, mm)

Andre myndigheter har tilsynsansvar

For produkter med andre farer enn i listen over, vil andre myndigheter ha tilsynsansvaret. For eksempel vil risiko ved produkters kjemiske, hygieniske og støyende egenskaper tilhøre Miljødirektoratet.

Flere myndigheter kan ha tilsynsansvar for samme produkt

Dersom et produkt har flere farer tilknyttet seg, kan flere myndigheter være tilsynsansvarlig. For eksempel kan leketøy både utgjøre fare for fall, som dekkes av DSB sitt regelverk, og fare for forurensning, som er Miljødirektoratets ansvar.