Veiledning til forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver

Om veiledningen

>> Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver

Forskriften trådte i kraft 30.08.2024 og erstatter forskrift 2. juni 2015 nr. 588 om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver.

Forskriften gjennomfører forordning (EU) 2019/1148 om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver, som erstatter forordning (EU) 98/2013 om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver. Forordninger er lovgivning fra EU/EØS som må gjennomføres i norsk rett som de er.

Utgangsstoffer for eksplosiver kan misbrukes til å lage ulovlige eksplosiver som kan benyttes i terrorangrep og andre kriminelle handlinger. Forordning (EU) 2019/1148 (heretter forordningen) harmoniserer og styrker kontrollsystemet som begrenser tilgangen til utgangsstoffer for eksplosiver i land innen EU/EØS.

Forskriften viderefører i stor grad regler som tidligere fulgte av forskrift 2. juni 2015 nr. 588 om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver. Merk at forordningen tar opp i seg flere bestemmelser som i tidligere forskrift kun var nasjonale. På grunn av dette viser den nye forskriften i større grad til forordningen enn den gamle.

Norge har ikke innført lisensordning for salg av utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner til privatpersoner og andre medlemmer av allmennheten. Bestemmelser om lisens i forordningen er derfor ikke relevant for norsk forskrift, og lisens utstedt i andre land er ikke gyldig i Norge.

Forskriften retter seg mot hele forsyningskjeden og brukere av utgangsstoffer for eksplosiver i Norge, fra importører og produsenter til forhandlere og brukere.

Forskriften regulerer tilgangen til utgangsstoffer for eksplosiver, mens produksjon, fremstilling og oppbevaring av eksplosiver reguleres av forskrift 15. juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften). Forskriften regulerer også transport av utgangsstoffer for eksplosiver som ikke er klassifisert som farlig gods etter forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods (landtransportforskriften).

Om veiledningen

Veiledningen inneholder både forskriftsteksten og veiledningstekst. Forskriftsteksten er markert med grå bakgrunn.

Der veiledningen benytter begrepene “må” eller “skal” beskrives et krav. Der veiledningen benytter begrepene “bør” eller “kan” beskrives en mulig måte å oppfylle forskriftens krav på.

§ 1 Formål

Formålet angir hva myndighetene ønsker å oppnå ved reguleringen. Forskriftens øvrige bestemmelser skal derfor tolkes i lys av formålet.

Hovedformålet til forskriften er sikring av utgangsstoffene (security).

Forskriften angir hvem som kan ha tilgang til utgangsstoffer for eksplosiver. Noen kan forsøke å skaffe utgangsstoffer for eksplosiver ulovlig, enten ved å forsøke å kjøpe disse, eller ved å ta stoffene fra virksomheter eller andre som har tilgang. Formålet kan være å bruke stoffene for å produsere ulovlige eksplosiver til bruk i terrorhandlinger eller andre kriminelle handlinger. Reglene skal sikre at utgangsstoffene ikke kommer ut av den lovlige håndteringskjeden.

Forskriften skal også bidra til å verne mot uhell og ulykker med utgangsstoff for eksplosiver.

Sikkerheten ved håndteringen av utgangsstoffene (safety) reguleres i hovedsak av forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (farlig stoff forskriften), og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).

§ 2 Hva forskriften gjelder

Begrepene tilgjengeliggjøring og bruk er definert i § 4. Å gjøre tilgjengelig betyr enhver forsyning. Bruk betyr enhver utnytting og skal dermed forstås vidt. Begrepet omfatter blant annet lagring og oppbevaring.

Bestemmelsen beskriver hvilke stoffer forskriften regulerer. Konsentrasjonsgrensene i bestemmelsen er angitt i vektprosent, og ikke volumprosent.

Med "utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner" menes stoffene på liste 1 over konsentrasjonsgrensene. Disse stoffene skal ikke gjøres tilgjengelig for, innføres, utføres til, besittes eller brukes av medlem av allmennheten.

Regulerte utgangsstoffer for eksplosiver (liste 2) er en fellesbetegnelse på utgangsstoffene underlagt restriksjoner på liste 1, både over og under konsentrasjonsgrensene, og de øvrige stoffene på liste 2.

For å forhindre at medlemmer av allmennheten får tilgang til utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner, er det strengere krav til håndteringen av disse stoffene. Flere av bestemmelsene har krav som særskilt gjelder utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner.

Tabellen under gir oversikt over krav i forskriften.

For CAS nummer til stoffene i liste 1 og 2, se forordningens vedlegg 1 og 2. Merk at i forordningen er utgangsstoffer underlagt restriksjoner angitt i vedlegg 1, mens regulerte utgangsstoffer for eksplosiver samlet følger av forordningens vedlegg 1 og vedlegg 2.

Det fremgår av tredje ledd at stoffblandinger med homogene blandinger med mer enn 5 bestanddeler der konsentrasjonen av hver av de regulerte utgangsstoffene for eksplosiver er under 1 vektprosent, ikke regnes som regulerte utgangsstoffer for eksplosiver.

Magnaliumpulver er omfattet av forskriften. Magnaliumpulver er en blanding (legering) av aluminiumpulver og magnesiumpulver, som begge er regulerte utgangsstoffer for eksplosiver (liste 2). Derfor er magnaliumpulver med partikkelstørrelse <200 μm og blandinger som inneholder ≥70 % slike pulver omfattet av forskriften.

§ 3 Gjennomføring av forordning (EU) 2019/1148

Bestemmelsen gjør forordningen til norsk rett.  

§ 4 Definisjoner

Bestemmelsen gjengir definisjoner fra forordningen. Der forordningen henviser til REACH (forordning (EF) 1907/2006) for en definisjon, gjengir denne forskriften definisjonen fra REACH. Det gjelder § 4 bokstav a), b), c) og e).

Til bokstav g) medlem av allmennheten:
Medlem av allmennheten er alle fysiske og juridiske personer som ikke er yrkesbrukere eller markedsdeltakere. Definisjonen må derfor sees i sammenheng med definisjonen i h) yrkesbruker, og i) markedsdeltaker.

Medlemmer av allmennheten er typisk privatpersoner, herunder hobbybrukere, og virksomheter som ikke har behov for et utgangsstoff for eksplosiver til bruk eller salg i nærings-, forretnings- eller yrkesvirksomhet.

Juridiske personer kan for eksempel være bedrifter, foreninger, stiftelser, og offentlige og private institusjoner som sykehus, utdanningsinstitusjoner mm. 

Til bokstav h) yrkesbruker:
Formålet med definisjonen er å skille yrkesbrukere fra medlemmer av allmenheten og markedsdeltaker, og må sees i sammenheng med hvem som skal ha tilgang til utgangsstoffer underlagt restriksjoner i § 6

Med påviselig behov menes at utgangsstoffet for eksplosiver underlagt restriksjoner er nødvendig for å utføre arbeidet som nærings-, forretnings- eller yrkesaktiviteten er innrettet for.

Påviselig behov tolkes strengt. Der arbeidet kan utføres ved bruk av alternative utgangsstoffer, eller ved bruk av konsentrasjoner av stoffene under konsentrasjonsgrensen i liste 1, vil det tale mot påviselig behov for utgangsstoffet underlagt restriksjoner. Påviselig behov gjelder både hvilket stoff og hvilken mengde vedkommende trenger å bruke i virksomheten.

Formålet med bruken må være "knyttet til vedkommendes nærings-, forretnings- eller yrkesvirksomhet". Hva som defineres som nærings-, forretnings eller yrkesvirksomhet er avhengig av virksomhetens aktivitet, omfang, årlig omsetning og om virksomheten er egnet til å gå med overskudd over tid. Hobbyvirksomhet og virksomheter uten reell drift faller utenfor definisjonen. Virksomheter uten reell drift er for eksempel proforma virksomheter som er opprettet for å få tilgang til utgangsstoffer underlagt restriksjoner.

Eksempel: En bonde driver med jakt og skallebleking, ved siden av hovedvirksomhet i driften av gården. Bonden har lave eller ingen inntekter av jakt og skallebleking, og aktiviteten regnes som hobbyvirksomhet. Bonden har ikke anledning til å bruke hydrogenperoksid over 12 vektprosent til å bleke skaller, fordi bonden da ikke opptrer med formål "knyttet til vedkommendes nærings-, forretnings eller yrkesvirksomhet". Til dette formålet vil bonden defineres som medlem av allmennheten.

Selv om definisjonen av yrkesbruker er knyttet til påviselig behov for utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner, har yrkesbrukere også plikter i forskriften som gjelder alle regulerte utgangsstoffer. Dette gjelder forskriftens § 9 andre og fjerde ledd (rapportering av betydelig svinn og tyverier, oversikt over beholdning), § 12 (systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid), og § 13 første ledd (forsvarlig sikring).

Til bokstav i) markedsdeltaker:
En markedsdeltaker er typisk virksomheter som selger eller på annen måte gjør regulerte utgangsstoffer for eksplosiver tilgjengelig for andre på markedet.

En markedsdeltaker skiller seg fra en yrkesbruker ved at en markedsdeltaker gjør regulerte utgangsstoffer for eksplosiver tilgjengelig på markedet, mens en yrkesbruker skaffer seg det regulerte utgangsstoffet til bruk i egen virksomhet.

Til bokstav k) jordbruksvirksomhet.
Forskriftens definisjon av jordbruksvirksomhet henviser ikke til forordning (EU) 1306/2013. Bakgrunnen er at forordning (EU) 1306/2013 ikke gjelder for EØS-landene, herunder Norge.

§ 5 Krav til aktsomhet

Kravet til aktsomhet retter seg både mot virksomheter og privatpersoner. Med virksomhet menes offentlig eller privat foretak uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke.

Med begrepet håndtering menes enhver omgang med regulerte utgangsstoffer for eksplosiver, slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling, transport, lasting, lossing, erverv, handel, innførsel, utførsel, overføring, bruk og tilintetgjøring.

Å være aktsom betyr å opptre forsvarlig på området. For å være aktsom etter bestemmelsen forventes det at kravene i forskriften etterleves. Den som håndterer utgangsstoffet må opparbeide seg nok kunnskap om egenskapene til stoffet slik at vedkommende er i stand til å gjøre nødvendige tiltak for å hindre at stoffene kommer på avveie eller i urette hender, og for å forebygge uhell. Råd og anbefalinger gitt i sikkerhetsdatablad til stoffene bør følges.

Spesielt for utgangsstoffer for eksplosiver er at det en risiko for at stoffene kan bli misbrukt til å lage ulovlige eksplosiver. Det kan være attraktivt å få tak i og misbruke regulerte utgangsstoffer for eksplosiver i terrorhandlinger eller andre kriminelle handlinger, enten ved å forsøke å kjøpe stoffene, eller ta stoffene fra noen som har tilgang til dem. Denne risikoen gjør at det stilles høye krav til at den som håndterer utgangsstoffer for eksplosiver gjør det som er nødvendig for å forhindre at stoffene kommer på avveie eller i urette hender.

Å gjøre det som er nødvendig i denne sammenhengen er blant annet å ha et særlig fokus på forsvarlig oppbevaring og håndtering av utgangsstoffene, se særlig § 12 om risikovurdering, og § 13 og § 14 om sikring ved oppbevaring. Ved levering etter transport må stoffene ikke settes igjen på steder som er åpent tilgjengelig for uvedkommende. Virksomheter bør være oppmerksom på risikoen for at også besøkende og egne ansatte kan ha interesse av å ta utgangsstoffene. For å ha kontroll på stoffer som er innelåst, er også kontroll på nøkler en forutsetning. For regulerte utgangsstoffer for eksplosiver som håndteres av medlemmer av allmennheten, må stoffene ikke oppbevares lett tilgjengelig for uvedkommende.

For å forebygge ulykker bør regulerte utgangsstoffer oppbevares utilgjengelig for barn, nærme tennkilder eller andre farlige stoffer som kan reagere med utgangsstoffet.

Den som håndterer utgangsstoffer for eksplosiver, må for øvrig til enhver tid vurdere ut fra omstendighetene hva som er nødvendig for å oppfylle kravet til aktsomhet.

Vurderingen av hva som er nødvendige tiltak, gjøres i henhold til ALARP-prinsippet. Det betyr at kostnader forbundet med reduksjon av risiko må sammenholdes med sikkerhets- og sikkerhetsgevinsten som kan oppnås. Risikoen skal reduseres i den grad dette er praktisk mulig, og effekten av tiltakene stå i et rimelig forhold til kostnadene for å etablere og drifte dem. Utgangsstoffer for eksplosiver representerer en særlig risiko for misbruk. Denne særlige risikoen spiller inn i vurderingen av rimelige tiltak, og spesielt for utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner på liste 1. For øvrig må tiltak som kreves direkte i regelverket gjennomføres.

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

§ 6 Forbud mot tilgjengeliggjøring, innførsel, utførsel, besittelse og bruk

Til første ledd:
Forbudet for medlemmer av allmenheten er omfattende. Begrepene tilgjengeliggjøring og bruk er definert i § 4. Å gjøre tilgjengelig betyr enhver forsyning. Bruk betyr enhver utnytting og skal dermed forstås vidt. Begrepet omfatter blant annet lagring og oppbevaring.

Forbudet gjelder følgende stoffer og stoffblandinger der disse inngår:

• salpetersyre, over 3 vektprosent
• hydrogenperoksid, over 12 vektprosent
• svovelsyre, over 15 vektprosent
• nitrometan, over 16 vektprosent
• ammoniumnitrat, over 16 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat
• kaliumklorat, over 40 vektprosent
• kaliumperklorat, over 40 vektprosent
• natriumklorat, over 40 vektprosent
• natriumperklorat, over 40 vektprosent.

Bestemmelsen innebærer at utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner er forbudt for privatpersoner, og for virksomheter som ikke har behov for stoffene i sin nærings-, forretnings eller yrkesvirksomhet.

Utgangsstoffene skal bare selges til, eller på annen måte gjøres tilgjengelig for, yrkesbrukere og markedsdeltakere. Dette er virksomheter med et reelt behov for stoffene i sin nærings-, forretnings eller yrkesvirksomhet fordi de selger eller på annen måte trenger å håndtere stoffene på liste 1 over de angitte konsentrasjonsgrensene.

Privatpersoner eller virksomheter som ikke er yrkesbrukere eller markedsdeltakere, defineres som medlem av allmennheten.

Medlem av allmennheten, yrkesbruker og markedsdeltaker er definert i § 4.

Bestemmelsen regulerer tilgangen til utgangsstoffer for eksplosiver, mens produksjon og fremstilling av eksplosiver ved bruk av utgangsstoffer for eksplosiver reguleres av forskrift 15. juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften). Det er ikke tillatt å produsere eksplosiver uten produksjonstillatelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Til andre ledd:
Det fremgår av forordningen art 5 nr. 2 at forbudet også gjelder for stoffblandinger som inneholder klorater eller perklorater som er oppført i liste I, dersom den samlede konsentrasjonen av disse stoffene i stoffblandingen overstiger grenseverdien for noen av disse stoffene fastsatt i liste 1.

For eksempel vil en stoffblanding som inneholder 39 vektprosent natriumklorat og 2 vektprosent kaliumklorat, være omfattet av forbudet fordi det samlede innholdet overstiger grenseverdien på 40 vektprosent.

Det fremgår ikke mer av forordningen art 5 nr. 2 enn det fremgår av denne veiledningen.

§ 7 Plikt til kontroll ved salg av utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner

Til første og andre ledd:
Etter første ledd skal selgere av utgangsstoffer underlagt restriksjoner kontrollere at kunden har rett til å motta et slikt utgangsstoff.

Ved å gjennomføre kontroll ved salg, og eventuelt oppdage forsøk på kjøp fra andre enn markedsdeltakere og yrkesbrukere, bidrar selgeren til at forbudet i § 6 blir overholdt og forhindrer misbruk av utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner.

Andre enn yrkesbrukere og markedsdeltakere kan av flere grunner forsøke å skaffe seg utgangsstoffer underlagt restriksjoner. Privatpersoner, eller personer ansatt i en virksomhet, kan ønske utgangsstoffet til bruk i sin private hobby. Stoffene kan også bli forsøkt skaffet som ingrediens for å produsere ulovlige eksplosiver som kan benyttes i kriminelle handlinger. Selgere må derfor være oppmerksom på at enkelte personer kan utgi seg for å ha behov for utgangsstoffet i sin virksomhet, uten å ha det, eller at personer ikke har rett til å kjøpe utgangsstoff på vegne av sin virksomhet.

Andre ledd gjør det obligatorisk å bruke kundeerklæringsmalen i vedlegg 1 ved salg av utgangsstoffer underlagt restriksjoner. Kolonnestørrelse og lignende på skjemaet kan tilpasses ved behov. Her finner du skjemaet:

>> Kundeerklæring - bokmål
>> Kundeerklæring - nynorsk  

For at selger skal kunne verifisere kunden bør kontrollen gjennomføres så tidlig som mulig. Kontrollen må senest skje før overlevering.

Dersom en markedsdeltaker leier inn et transportfirma som er instruert til å verifisere kunden ved levering av utgangsstoffene, ligger selve ansvaret for å verifisere kunden likevel hos markedsdeltakeren.

Hvilken informasjon som skal innhentes og verifiseres
Det følger av forordningen artikkel 8 nr. 2 at markedsdeltakeren skal innhente og verifisere følgende fra kunden

• identitetsbevis for den personen som har rett til å representere kunden
• kundens nærings-, forretnings- eller yrkesvirksomhet samt foretakets navn, adresse og merverdiavgiftsnummer eller organisasjonsnummer
• kundens tiltenkte bruk av utgangsstoffene.

Innholdet i kundeerklæringsmalen er dekkende for hvilke opplysninger som skal innhentes.

Informasjonen skal innhentes for hver transaksjon, med mindre kunden er verifisert i løpet av de siste 12 månedene og transaksjonen ikke avviker av betydning fra tidligere transaksjoner. Avvik av betydning kan være at:

• ny person opptrer på vegne av kunden
• kunden ønsker å kjøpe et annet utgangsstoff for eksplosiver enn tidligere
• kunden ønsker å kjøpe et større kvantum enn tidligere uten at det er en logisk forklaring til det
• adressen til kunden endres
• leveringsadressen eller leveringsmetoden endres
• betalingsmetoden endres
• kontaktdetaljer for kunden endres

Ved avvik av betydning må informasjonen innhentes og verifiseres, selv om kunden er verifisert de siste 12 månedene.

Verifisere identitetsbevis for den personen som har rett til å representere kunden
Å innhente og verifisere identitetsbevis for den personen som har rett til å representere kunden innebærer å:

1. Sjekke at personen som representerer kunden ved transaksjonen fremviser gyldig legitimasjon.
2. Kontrollere at personen på identitetsbeviset er den samme personen som representerer kunden i transaksjonen.
3. Kontrollere at personen som representerer kunden har rettigheter til å opptre på vegne av virksomheten i transaksjonen.

Gyldig legitimasjon
Kunden må fremvise gyldig legitimasjon.

Gyldig legitimasjon er pass, nasjonalt ID-kort, førerkort (ikke digitalt), bankkort med bilde og fødselsnummer, eller elektronisk legitimering ved for eksempel BankID eller tilsvarende.

Kontroll av identiteten til den som representerer kunden
Selger må verifisere at personen som fremviser legitimasjonen er den samme personen på legitimasjonsbeviset, og at personen er den som representerer kunden.

Legitimasjonen må fremvises fysisk, eller på annen tilfredsstillende måte. Det er ikke nok å notere nummeret på identitetsbeviset på kundeerklæringsskjemaet.

Selger kan for eksempel besøke kunden, for å verifisere legitimasjonen.

En annen måte å kontrollere identitetsbeviset på, kan være å bruke videomøte der personen som representerer kunden fremviser gyldig legitimasjon til selger.

For elektronisk legitimering ved bruk av BankID eller tilsvarende, må det kunne spores hvem som har legitimert seg elektronisk. På kundeerklæringsskjema må det derfor noteres identifikasjon- eller serienummer tilknyttet bruken og hvilken virksomhet som kan kontaktes for å få tilgang til personinformasjonen til den som har legitimert seg.

For at tilsynsmyndighetene skal kunne kontrollere etterlevelsen av art 8 nr. 2, må det kunne dokumenteres at identitetsbeviset har blitt verifisert og på hvilken måte.

Kontroll av rett til å representere kunden
Selger må kontrollere at den som representerer kunden har rettigheter til å opptre på vegne av virksomheten i transaksjonen.

Det må fremlegges bevis eller bekreftelse fra dennes arbeidsgiver om at personen som representerer kunden ved transaksjonen er autorisert til å kjøpe utgangsstoffer underlagt restriksjoner på virksomhetens vegne.

Særlig om fjernsalg
Dersom utgangsstoffet underlagt restriksjoner blir levert til en annen person enn den som har gjennomført transaksjonen på vegne av kunden (fjernsalg), må selger forsikre seg om at utgangsstoffet blir levert til riktig mottaker.

Det må vurderes ut fra omstendighetene ved salget og leveringen hvilke tiltak som er nødvendige for å forsikre seg om dette.

Måter å forsikre seg om dette på, kan være å

• ha liste over navngitte personer i kundens virksomhet som har rett til å motta utgangsstoffer underlagt restriksjoner på vegne av kunden
• sjekke legitimasjon til mottakeren
• kreve at mottakeren viser bevis eller bekreftelse fra arbeidsgiver som viser at denne kan motta utgangsstoffer underlagt restriksjoner på vegne av kunden
• avtale levering innenfor et adgangskontrollert og inngjerdet område hos kunden der utgangsstoffet ikke vil være tilgjengelig for uvedkommende.

Under ingen omstendighet må utgangsstoffer underlagt restriksjoner leveres på steder som er tilgjengelig for uvedkommende.

Ved fjernsalg bør selger innhente leveringsbekreftelse fra den som leverte utgangsstoffene underlagt restriksjoner, med signatur fra personen som mottok dem.

Kontroll av kundens virksomhet og tiltenkt bruk
Det følger av forordningen artikkel 8 nr. 2 og 3 at markedsdeltakeren skal kontrollere at den tiltenkte bruken av utgangsstoffet underlagt restriksjoner er forenlig med den potensielle kundens nærings- forretnings-, eller yrkesvirksomhet.

Dette innebærer at selger må kontrollere at kunden er en yrkesbruker eller markedsdeltaker, slik de er definert i § 4, og dermed har rett til å motta utgangsstoffet underlagt restriksjoner.

Yrkesbrukere og markedsdeltakere er kun virksomheter med reelt behov for utgangsstoffene i sin nærings-, forretnings og yrkesvirksomhet.

Selgeren må dermed undersøke og kontrollere opplysningene som kunden har oppgitt på kundeerklæringsskjema:

• driver kunden nærings-, forretnings-, eller yrkesvirksomhet?
• har den reelt behov for stoffene i sin nærings-, forretnings eller yrkesvirksomhet fordi de selger eller på annen måte trenger å håndtere stoffene på liste 1 over de angitte konsentrasjonsgrensene?

For å undersøke om kunden driver nærings-, forretnings-, eller yrkesvirksomhet, kan selger først se om virksomheten er registrert i foretaksregisteret eller enhetsregisteret. Er virksomheten registrert, vil det som oftest fremgå hva som er formålet til virksomheten og i hvilken næring den driver.

For å drive næringsvirksomhet er det ikke tilstrekkelig å ha et organisasjonsnummer gjennom å være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Hva som defineres som nærings-, forretnings eller yrkesvirksomhet er avhengig av virksomhetens aktivitet, omfang, årlig omsetning og om virksomheten er egnet til å gå med overskudd over tid. Hobbyvirksomhet og virksomheter uten reell drift faller utenfor definisjonen.

Selger må være oppmerksom på at en mulig kunde kan opprette pro forma virksomhet for å forsøke å skaffe seg utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner på ulovlig vis. Det bør derfor undersøkes om virksomheten har reell drift, ved for eksempel å se på virksomhetens omsetningstall, adresse, nettside, mv.

For å vurdere nærmere om kunden har reelt behov for stoffene i sin nærings-, forretnings-, eller yrkesvirksomhet og om kunden er markedsdeltaker eller yrkesbruker, kan selgeren undersøke om det kunden har opplyst om tiltenkt bruk er et kjent bruksområde for denne type virksomhet. Som regel fremgår det av virksomhetens næringsaktivitet hva den har behov for av kjemikalier og kjemiske produkter.

For eksempel vil en bonde kunne ha behov for gjødsel og en rørlegger vil kunne ha behov for avløpsrens i sin næringsvirksomhet.

Selger må kontrollere at

• formålet til kunden er å bruke stoffet til næringsvirksomhet, og ikke til for eksempel hobby. Selger kan be kjøper dokumentere at stoffet blir brukt til næringsvirksomhet, gjennom næringsoppgave eller lignende.
• stoffet er nødvendig å bruke i den næringen som virksomheten til kunden er innrettet for. For yrkesbrukere, kan selger undersøke om det kan brukes alternative stoffer til samme formål, i mindre mengder, eller ved bruk av stoffene under konsentrasjonsgrensen på liste 1 i § 2.

Dersom en kunde etterspør stoffer, mengder, kombinasjoner eller konsentrasjoner som er unormalt for kunden eller denne type kunde, bør det stilles kontrollspørsmål for å avklare om kunden er en yrkesbruker eller markedsdeltaker.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (postmottak@dsb.no) kan kontaktes ved spørsmål om vanlig bruk av utgangsstoffer underlagt restriksjoner.

Det følger av forordningen artikkel 8 nr. 3 at markedsdeltakeren kan stanse transaksjonen dersom det er grunn til å tvile på at mottakeren har rett til å motta et slikt utgangsstoff, eller grunn til å tvile på at kunden har til hensikt å bruke utgangsstoffet for eksplosiver til et lovlig formål.

Dersom selger reagerer på noe unormalt ved salget, kan det være en mistenkelig transaksjon etter forskriften § 9. Det skal være lav terskel for å vurdere en transaksjon som mistenkelig. Mistenkelige transaksjoner skal meldes senest innen 24 timer til KRIPOS.  

Det følger ikke mer av forordningen artikkel 8 nr. 2 og 3 enn det som fremgår av denne veiledningen.

Informasjon som må oppbevares etter kontroll
Det følger av forordningen artikkel 8 nr. 4 at markedsdeltakere skal oppbevare opplysningene nevnt i artikkel 8 nr. 2 i 18 måneder fra transaksjonsdatoen.

Opplysningene nevnt i forordningen artikkel 8 nr. 2 er de samme opplysningene som fremgår av kundeerklæringsskjemaet i vedlegg 1.

I Norge er det obligatorisk å bruke kundeerklæringsskjemaet. Skjemaet skal oppbevares og kunne gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene, politiet mv.

Etter at kundens legitimasjon er verifisert som beskrevet ovenfor, er det ikke nødvendig å oppbevare kopi av identitetsbeviset.

Bestemmelsen gir rett og plikt til å innhente og oppbevare personopplysninger til den som representerer kunden ved transaksjonen. Hvordan markedsdeltakere bør innrette seg for å opptre i henhold til personvernregelverket, finnes på datatilsynets nettsider eller EU-kommisjonens nettside om temaet.

Til tredje ledd:

Tiltak for nettbaserte markedsplasser
Det følger av forordningen artikkel 8 nr. 5 at en nettbasert markedsplass skal treffe tiltak for å bidra til å sikre at dens brukere oppfyller sine forpliktelser etter artikkel 8 når brukerne gjør utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner tilgjengelige gjennom markedsplassens tjenester.

Nettbaserte markedsplasser har en sentral rolle som mellomledd i transaksjonen. Nettbaserte markedsplasser skal derfor informere om, og hjelpe brukerne til å etterleve, pliktene til å verifisere kunden ved salg av utgangsstoffer underlagt restriksjoner.

Tiltak for å oppfylle plikten kan være å:

• informere markedsdeltakere når de registrerer seg på den nettbaserte markedsplassen, for eksempel gjennom varselmeldinger
• tilby verktøy som gir adgang til å bruke kundeerklæringsmalen

For å få oversikt over forpliktelsene brukerne har etter artikkel 8, se veiledning til § 7 første og andre ledd.

§ 8 Plikt til å informere neste ledd i forsyningskjeden mv.

Til første og andre ledd:

Informasjon om forbud og rapporteringsplikt
Henvisningen til artikkel 7 nr. 1 første og andre ledd er kun ment som en henvisning til bestemmelsen som gjengis. Artikkel 7 nr. 1 inneholder ikke flere krav enn det som følger av forskriften.

Markedsdeltakerens informasjonsplikt gjelder både overfor yrkesbrukere og andre markedsdeltakere, som er neste ledd i forsyningskjeden. Plikten til å informere yrkesbrukeren følger ikke av forordningen artikkel 7 nr. 1, men er en videreføring fra tidligere forskrift.

Informasjon om forbudet i § 6 og meldeplikten i § 9 kan for eksempel inkluderes i:

• sikkerhetsdatabladet seksjon 15
• faktura
• kontrakt
• følgeseddel

Informasjon om forbudet i § 6 fremgår også av kundeerklæringsskjema.  

Til fjerde ledd:

Bevisstgjøring av personell
Henvisningen til artikkel 7 nr. 2 er kun ment som en henvisning til bestemmelsen som gjengis.  Artikkel 7 nr. 2 inneholder ikke noen flere krav i enn det som følger av forskriften.

Formålet med bestemmelsen er at forhandlere av regulerte utgangsstoffer skal være i stand til å identifisere mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri.

Informasjon om at en vare inneholder regulerte utgangsstoffer kan for eksempel fremgå av strekkoden til varen, der varen oppbevares, eller av informasjon bak kassen. Informasjonen bør ikke være tilgjengelig for kundene.

At personalet skal være kjent med forpliktelsene i forordningen artikkel 5 til 9, betyr at personellet skal være kjent med følgende bestemmelser i forskriften:

• forbudet i § 6
• kontrollplikten i § 7
• informasjonsplikten i § 8 første og andre ledd
• opplæringsplikten i § 8 fjerde ledd,
• plikten til å rapportere mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri etter § 9

Se også § 12 tredje ledd om kompetanse.

Til femte ledd:

Informasjonsplikt for nettbaserte markedsplasser
Det følger av forordningen art 7 nr. 3 at nettbaserte markedsplasser skal gjøre tiltak for å forsikre seg om at virksomheter, som gjør regulerte utgangsstoffer tilgjengelig på markedsplassen, er informert om de pliktene de har etter forordningen.

Det betyr at nettbaserte markedsplasser må informere virksomhetene som gjør regulerte utgangsstoffer tilgjengelig på markedsplassen om følgende bestemmelser i forskriften:

• forbudet i § 6
• kontrollplikten i § 7
• informasjonsplikten i § 8 første og andre ledd
• opplæringsplikten i § 8 fjerde ledd,
• plikten til å rapportere mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri etter § 9

Informasjonen skal være tydelig og lett tilgjengelig for at å sikre at virksomhetene, som gjør regulerte utgangsstoffer tilgjengelig på markedsplassen, er informert.

Markedsplassene kan for eksempel informere nye markedsdeltakere om pliktene når disse blir registrert på nettstedet eller før en ny annonse blir lastet opp

Informasjonen kan også inkluderes i vilkår for bruk av nettstedet, i ofte stilte spørsmål eller lignende.

§ 9 Plikt til å rapportere om mistenkelige transaksjoner, svinn eller tyveri

Mistenkelige transaksjoner er enhver transaksjon som gjelder regulerte utgangsstoffer for eksplosiver der det er rimelig grunn til mistanke om at det aktuelle stoffet eller den aktuelle stoffblandingen er beregnet på ulovlig fremstilling av eksplosiver.

Plikten i første og andre ledd til å melde mistenkelige transaksjoner og betydelig svinn og tyveri gjelder alle regulerte utgangsstoffer definert i § 2, uavhengig av konsentrasjonsmengden.

Selger må være oppmerksom på at også lave konsentrasjoner av regulerte utgangsstoffer kan bli forsøkt misbrukt til å lage ulovlige eksplosiver.

Til første ledd:  

Meldeplikt for mistenkelige transaksjoner
Det følger av forordningen artikkel 9 nr. 1 at markedsdeltakere og nettbaserte markedsplasser skal rapportere om mistenkelige transaksjoner. Markedsdeltakere og nettbaserte markedsplasser skal gjøre dette etter å ha tatt hensyn til alle omstendigheter, og særlig dersom den potensielle kunden opptrer på én eller flere av følgende måter:

• virker uklar med hensyn til den tiltenkte bruken av regulerte utgangsstoffer for eksplosiver.
• virker ukjent med den tiltenkte bruken av regulerte utgangsstoffer for eksplosiver eller kan ikke forklare den på en troverdig måte.
• har til hensikt å kjøpe regulerte utgangsstoffer for eksplosiver i mengder, kombinasjoner eller konsentrasjoner som er uvanlige til lovlig bruk.
• ikke er villig til å framlegge legitimasjonsbevis eller bostedsbevis, eller når det er relevant, status som yrkesbruker eller markedsdeltaker.
• insisterer på å bruke uvanlige betalingsmetoder, herunder store kontantbeløp.

Det skal være lav terskel for å vurdere en transaksjon som mistenkelig og hver transaksjon må vurderes. Det er nok at omstendighetene avviker fra normale forventninger og interaksjoner.

Tiltak for å identifisere mistenkelige transaksjoner
Det følger av forordningen artikkel 9 nr. 2 at markedsdeltakere skal ha innført egnede, passende og forholdsmessige framgangsmåter for å avsløre mistenkelige transaksjoner, som er tilpasset de særlige omgivelsene der de regulerte utgangsstoffene for eksplosiver gjøres tilgjengelige.

Hvilke tiltak som er aktuelle å sette i verk for å oppdage mistenkelige transaksjoner vil derfor blant annet være avhengig av størrelsen og omsetningen til markedsdeltakeren og den nettbaserte markedsplassen.

Tiltak kan være å

• innføre rutiner om at selger skal stille kontrollspørsmål til kunden
• innføre automatisert varsel ved uvanlige bruksmønster som for eksempel spesielle kombinasjoner eller mengde av produkt som kjøpes, ved flere kjøp fra samme kunde, eller ved kjøp i kombinasjon med andre varer eller stoffer som kan bli brukt til å produsere eksplosiver.
• regelmessig gjennomgå transaksjoner fra for eksempel siste uken eller siste måneden. Kundeinformasjon kan sammenlignes for å undersøke om en person har gjort gjentatte kjøp.
• gjøre plakater synlig for salgspersonell med informasjon om indikatorer på mistenkelig oppførsel og aktuelle varer som inneholder utgangsstoffer for eksplosiver.

Stans av mistenkelige transaksjoner
Det følger av forordningen artikkel 9 nr. 4 at markedsdeltakere og nettbaserte markedsplasser kan avvise den mistenkelige transaksjonen.

Etter bestemmelsen har markedsdeltakere og nettbaserte markedsplasser rett, men ikke plikt, til å stanse eller avslå en mistenkelig transaksjon.

Bakgrunnen for at det ikke er påkrevd å stanse en mistenkelig transaksjon, er at hensynet til salgsansattes sikkerhet i enkelte situasjoner taler for å gjennomføre transaksjonen selv om den vurderes som mistenkelig. Transaksjonen må i så fall meldes etter at transaksjonen er gjennomført.

Se veiledning til tredje ledd om innholdet i rapportering av mistenkelige transaksjoner.

Om rapporteringen
Det følger av artikkel 9 nr. 4 at markedsdeltakere og nettbaserte markedsplasser skal melde om den mistenkelige transaksjonen eller forsøket på en mistenkelig transaksjon innen 24 timer etter å ha oppfattet den som mistenkelig.

Når det meldes om slike transaksjoner, skal kundens identitet oppgis dersom det er mulig, og alle opplysninger som gjør at transaksjonen ansees som mistenkelig.

Det skal rapporteres til det nasjonale kontaktpunktet i medlemsstaten der den mistenkelige transaksjonen ble gjennomført eller forsøkt gjennomført.

Rapportér så mye informasjon som mulig om kunden og transaksjonen:

• navn og annet som kan identifisere kunden
• transaksjonsdetaljer som transaksjonsnummer, tidspunkt for kjøp, produkt og mengde
• utseende som høyde, kroppsbygning, frisyre, hårfarge, skjegg og eventuelt tatoveringer, piercing, arr el.
• bilder fra overvåkningskamera
• type kjøretøy og registreringsnummer brukt av kunden

Til andre ledd:

Rapporteringsplikt for svinn og tyveri
Det følger av forordningen artikkel 9 nr. 5 at markedsdeltakere og yrkesbrukere skal melde om betydelig svinn og tyveri av regulerte utgangsstoffer for eksplosiver innen 24 timer etter at svinnet eller tyveriet ble oppdaget.

Rapporteringen skal skje til det nasjonale kontaktpunktet i den medlemsstaten der svinnet eller tyveriet har funnet sted.

Ved vurderingen av om svinnet eller tyveriet er betydelig, skal markedsdeltakeren og yrkesbrukeren ta hensyn til om mengden er uvanlig eller ikke, på bakgrunn av alle omstendigheter i saken.

Både små og store mengder svinn kan være uvanlig og meldepliktig. Hva som er et normalt svinn, varierer mellom virksomheter ut fra type varer og mengder som håndteres. Små mengder svinn kan være uvanlig og meldepliktig for noen virksomheter, mens for andre virksomheter kan større mengder svinn være vanlig og ikke meldepliktig.

På grunn av at også små mengder regulerte utgangsstoff kan være nok til å lage ulovlige eksplosiver, er det lav terskel for å melde svinn og tyveri.

Ved tvil om svinn eller tyveri skal meldes, kan KRIPOS kontaktes.  

Til tredje ledd:

Hvor og når skal det meldes
Både mistenkelige transaksjoner og betydelig svinn og tyveri skal meldes innen 24 timer.

Det kan være begrenset tid mellom transaksjonen og til hjemmelagde eksplosiver blir brukt. Av hensynet til å få avverget mulige angrep ved bruk av hjemmelagde eksplosiver, bør rapporteringen skje så raskt som mulig.

Rapportering skal rettes til KRIPOS, på tlf. 23 20 80 10 eller www.tips.kripos.no.

Til fjerde ledd:

Oversikt over beholdningen
Virksomheter skal ha oversikt over beholdningen av regulerte utgangsstoffer slik at svinn og tyveri kan oppdages raskt.

Virksomheten må selv vurdere hvilke tiltak som må til for å ha oversikt over beholdningen, slik at svinn og tyveri kan oppdages raskt. Hva som kreves for å ha oversikt vil avhenge av flere forhold i virksomheten, herunder hvor mange som har tilgang til stoffene, hvordan og hvor ofte virksomheten bruker stoffene, og lagringsforhold.

En forutsetning for å ha oversikt over beholdningen er at den kontrolleres jevnlig. I en butikk kan det fremgå av elektronisk kasse-system hva restbeholdningen er etter et salg. I en industribedrift kan det fremgå av elektroniske systemer hvor mye som er kjøpt inn, produsert, forbrukt og oppbevart. Deretter kan den faktiske restbeholdningen kontrolleres fysisk eller på annen måte, for eksempel hver uke eller måned, og eventuelle avvik oppdages. Det er virksomheten som må vurdere hvor ofte oversikten må oppdateres basert på kontroll av beholdningen, slik at svinn og tyveri kan oppdages raskt.

Fjerde ledd følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

§ 10 Krav til registrering i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

§ 11 Krav til deklarering

Det er virksomheten som innfører kjemikaliene som er hovedansvarlig for at riktig varenummer i tolltariffen benyttes ved deklarering. Dette gjelder også der en annen virksomhet utfører tolldeklarering på vegne av virksomheten som innfører kjemikaliene.

Miljødirektoratets løsning for elektronisk deklarering til produktregisteret finnes her.

For mer informasjon om nødvendige tilganger og rettigheter i Altinn, og hvordan komme i gang med kjemikaliedeklareringen se miljødirektoratets brukerveiledning. 

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

§ 12 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Bestemmelsen retter seg mot virksomheter som selger eller på annen måte håndterer regulerte utgangsstoffer for eksplosiver.

Ansvaret for gjennomføring av risikovurderinger ligger hos virksomhetens ledelse. Hvis virksomhet ikke selv har nødvendig kompetanse på å lage risikovurderinger må slik kompetanse innhentes.

Kravet til systematisk HMS-arbeid skal bidra til å øke virksomhetenes årvåkenhet og risikoforståelse knyttet til håndtering av regulerte utgangsstoffer for eksplosiver, og medvirke til at sikringsarbeidet blir en del av virksomheten internkontrollsystem.

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

Til første og andre ledd:
Gjennom risikovurderingen skal det identifiseres hvilke hendelser som kan oppstå og følgene dette kan få for at stoffene komme på avveie, og konsekvensene for liv, helse, miljø og materielle verdier.

Omfanget av risikovurderingen kan variere, og er avhengig av for eksempel anleggets kompleksitet, størrelse og beliggenhet. Risikovurderingen skal jevnlig gjennomgås og være oppdatert ved for eksempel endringer i driften av virksomheten og endringer i trusselbildet.

Risikovurderingen danner grunnlaget for en vurdering av de tiltak som må iverksettes for å avverge eller begrense konsekvenser ved eventuelle ulykkeshendelser. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen.

Virksomhetene skal ifølge forskriften § 5 gjøre det som er nødvendig for å hindre at regulerte utgangsstoffer kommer på avveie eller i urette hender.

Vurderingen av hva som er nødvendige tiltak, gjøres i henhold til ALARP-prinsippet. Det betyr at kostnader forbundet med reduksjon av risiko må sammenholdes med sikkerhets- og sikkerhetsgevinsten som kan oppnås. Risikoen skal reduseres i den grad dette er praktisk mulig, og effekten av tiltakene stå i et rimelig forhold til kostnadene for å etablere og drifte dem. Utgangsstoffer for eksplosiver representerer en særlig risiko for misbruk. Denne særlige risikoen spiller inn i vurderingen av rimelige tiltak, og spesielt for utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner på liste 1. For øvrig må tiltak som kreves direkte i regelverket gjennomføres.

Ved risikovurderingen anbefales det å bruke DSBs veileder om risikovurdering av uønskede tilsiktede hendelser med farlig stoff.

Den som håndterer utgangsstoffet må opparbeide seg nok kunnskap om egenskapene til stoffet til at vedkommende er i stand til å gjøre nødvendige tiltak for å hindre at stoffene kommer på avveie eller i urette hender, og for å forebygge uhell. Råd og anbefalinger gitt i sikkerhetsdatablad til stoffene bør følges.

Virksomheter som håndterer regulerte utgangsstoffer som også omfattes av forskrift 8. juni 2009 nr. 603 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (farlig stoff forskriften), må i tillegg gjennomføre risikovurdering etter farlig stoff forskriften.

Til tredje ledd:
Bestemmelsen retter seg mot markedsdeltakere som selger regulerte utgangsstoffer til andre markedsdeltakere, og yrkesbrukere som håndterer regulerte utgangsstoffer for eksplosiver.

Ansatte og innleide skal ha tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å utføre sine oppgaver på en sikker og forsvarlig måte. Dette innebærer at personell må være kjent med:

• hvilke varer som inneholder regulerte utgangsstoffer for eksplosiver
• hvilke forpliktelser som følger av denne forskriften
• hvordan personalet skal håndtere stoffet for å forhindre at utgangsstoffene kommer på avveie og for å forebygge uhell.

For opplæring i å gjenkjenne utgangsstoffene og forpliktelsene i regelverket, se veiledning til § 8 fjerde ledd. Se også § 13 og § 14 om oppbevaring

§ 13 Krav til oppbevaring av regulerte utgangsstoffer for eksplosiver

Bestemmelsen skal sikre nødvendige tiltak for å forhindre at regulerte utgangsstoffer for eksplosiver kommer på avveie eller i urette hender.

Oppbevaringsbestemmelsene er ett ledd i å ha oversikt over beholdningen av utgangsstoffene, slik at KRIPOS kan meldes raskt ved svinn og tyveri (§ 9 tredje og fjerde ledd).

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

Til første ledd:
Første ledd retter seg mot virksomheter som selger eller på annen måte håndterer regulerte utgangsstoffer for eksplosiver.

Regulerte utgangsstoffer skal være forsvarlig sikret. Virksomhetene skal gjøre det som er nødvendig for å forhindre at regulerte utgangsstoffer kommer på avveie eller i urette hender jf. forskriften § 5.

Hvilke tiltak virksomheten iverksetter for å ha stoffene forsvarlig sikret, og for å ha kontroll på hvem som har adgang, bør utledes av risikovurderingen etter § 12. Viktige momenter i vurderingen er mengde, konsentrasjon og kombinasjon av regulert utgangsstoff som oppbevares, tilgang for kunder, virksomhetens størrelse, omgivelser mm.

Tiltak som kan bidra til forsvarlig sikring, kan være å:

• plassere utgangsstoffer bak kassen eller på annet egnet område der ansatte har oversikt
• ha oversikt over besøkende ved virksomheten
• kun gi tilgang til områder for oppbevaring til ansatte med yrkesmessig behov
• låse innretningen der stoffet oppbevares
• ha rutiner for å låse og lukke dører og vinduer på områder for oppbevaring
• begrense adgang til eiendommen til virksomheten
• installere tyverialarm
• installere videoovervåkning

Til andre ledd:
Andre ledd stiller strenge krav til oppbevaring av utgangsstoffer underlagt restriksjoner.

Bestemmelsen skal bidra til at forbudet i § 6 blir overholdt og forhindre misbruk av utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner.

Utgangsstoffene må oppbevares utilgjengelig for uvedkommende uavhengig av om virksomheten velger alternativet om innlåsing i bokstav a) eller adgangskontroll og inngjerdet område i bokstav b).

Med egnet bygning etter andre ledd bokstav a) menes bygning som tilstrekkelig ivaretar både sikring med tanke på at uvedkommende ikke skal ha tilgang til utgangsstoffene, og sikkerhet for uhell.  

Annen innretning etter andre ledd bokstav a) kan for eksempel være låsbar container.

§ 14 Unntak for jordbrukeres oppbevaring av gjødsel

Bestemmelsen gir et mulig unntak fra § 13 for jordbrukeres oppbevaring av gjødsel, og er begrunnet i praktiske hensyn.

Jordbruksvirksomhet er definert i forskriften § 4 bokstav k). Skogbruk er ikke omfattet av definisjonen. For gjødsel til skogbruk gjelder derfor kravene til oppbevaring i § 13.

Lagringsbestemmelsene i § 14 kan bare brukes dersom det er uforholdsmessig byrdefullt for jordbrukeren å oppbevare gjødsel slik det er angitt i § 13. Det kan være tilfelle dersom jordbrukeren ikke har en egnet bygning å oppbevare gjødselen slik det er angitt i § 13, og er avhengig av store investeringskostnader for å oppfylle kravet.  

Bestemmelsen stiller minstekrav. Ytterligere sikringstiltak må derfor vurderes.

I tillegg til sikringskravene som følger av denne bestemmelsen, må den som skal oppbevare gjødsel være særlig oppmerksom på sikkerhetsrisiko og forebygge uhell etter forskriften § 5. Ammoniumnitrat er klassifisert som et oksiderende stoff, og bidrar derfor til hurtigere forbrenning av brennbare stoffer. Når ammoniumnitrat er innelukket og blir oppvarmet kan det medføre en risiko for eksplosjon.

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

Til første ledd:
Oppsyn med lagringsstedet etter bokstav a) til d) kan gjennomføres av andre enn jordbrukeren dersom det er mest hensiktsmessig, som for eksempel avløser eller andre ved gården.

Med "daglig oppsyn" i første ledd bokstav a) menes at personer tilknyttet virksomheten oppholder seg i nærheten av oppbevaringen/lageret, og har visuelt oppsyn med oppbevaringen/lageret, store deler av dagen. For eksempel på eget gårdstun.

Med "jevnlig oppsyn" i første ledd bokstav b) menes minst ukentlig kontroll av oppbevaring/lager av gjødsel. Dersom jordbrukers risikovurdering tilsier det, skal det foretas kontroll oftere.

Med "egnet bygning" i første ledd bokstav b) menes bygning som tilstrekkelig ivaretar både sikring med tanke på at uvedkommende ikke skal ha tilgang til utgangsstoffene, og sikkerhet for å unngå uhell.

Alternativet "annen egnet låsbar innretning" i første ledd bokstav d) kan for eksempel være låsbar presenning av robust materiale som er et betydelig hinder for tyveri, og som legges over gjødselen på en slik måte at tyveri eller forsøk på tyveri enkelt kan oppdages.   

Til tredje ledd:
Bestemmelsen innebærer at unntaket i § 14 ikke gjelder for oppbevaring av gjødsel med mer enn 28 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat. Slik gjødsel må oppbevares forsvarlig sikret og utilgjengelig for uvedkommende slik det fremgår av § 13

Gjødsel med innhold som overstiger 28 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat er for øvrig forbudt å omsette, med mindre krav til kjemiske og fysiske parametere og detonasjonstest er gjennomført i henhold til forskrift 6. mars 2024 nr. 538 om EU-gjødselvarer (EU-gjødselvareforskriften). Det samme unntaket gjelder for gjødsel som ikke markedsføres som EU-gjødsel.

§ 15 Opplysningsplikt om lager eller oppbevaringssted

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

§ 16 Transport

Bestemmelsen skal bidra til at utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner ikke kommer ut av den lovlige håndteringskjeden under transport, og å bidra til sikker transport av stoffene.

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

Til første ledd:
Utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner vil som oftest være klassifisert som farlig gods. Transporten av slike stoffer vil derfor i stor grad reguleres av forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods (landtransportforskriften). Landtransportforskriften (ADR/RID) har flere bestemmelser som skal sikre at godset ikke kommer på avveie eller i urette hender, deriblant krav til å identifisere sjåfør (ADR kapittel 1.10.1.2).

Ikke alle stoffer eller stoffblandinger som inneholder utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner er definert som farlig gods. Dette vil avhenge av konsentrasjoner, blandinger med mer. Det er viktig å øke årvåkenheten og sikring i alle ledd i omsetningskjeden, også for transport av utgangsstoffer for eksplosiver som ikke omfattes av landtransportforskriften. Derfor er det krav om å identifisere sjåfør også for transport av utgangsstoffer for eksplosiver underlagt restriksjoner som ikke defineres som farlig gods.

Hvorvidt varen er klassifisert som farlig gods vil kunne fremgå av transportklassifiseringen på transportdokumentet eller fra punkt 14 i sikkerhetsdatabladet til varen.

Med tilfredsstillende identifisert menes at identiteten til sjåføren og hvilket transportørfirma sjåføren opptrer på vegne av er verifisert. Dette gjøres ved å undersøke: 

• at transportfirma er oppført i transportregisteret
• transportørens nettside, oppslag i www.brreg.no ol.
• sjåførens legitimasjon
• om sjåføren har tilknytning til transportfirmaet. Dette kan gjøres ved å be transportfirma om navn på sjåfør på forhånd av oppdraget, eller ved at transportfirma eller sjåfør på annen måte dokumenterer tilknytningen.

§ 17 Dekning av kostnader ved destruksjon

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

§ 18 Tilsynsmyndighet

§ 19 Dispensasjon

Dispensasjon etter § 19 gjelder i "særlige tilfeller", og vil kun unntaksvis være aktuelt.

En søknad bør begrunne hvilke omstendigheter som tilsier at søknaden blir innvilget, med tilhørende dokumentasjon.

Bestemmelsen følger ikke av forordning (EU) 2019/1148.

§ 20 Reaksjonsmidler

Lovens §§ 37–40 inneholder bestemmelser om tilsynsmyndighetens adgang til å utferdige pålegg, stanse virksomhet eller forby bruk av byggverk, område eller lignende, og adgang til å ilegge tvangsmulkt og tvangsgjennomføring.

§ 21 Straff

§ 22 Klage

§ 23 Ikrafttredelse