Til politiet: Informasjon ved uhell med eksplosiver

Innledning

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for politiet til bruk ved etterforskning av sprengningsuhell/-ulykker.

Virksomhetene har etter eksplosivforskriften en plikt til å melde fra til politiet om uhell og ulykker med alvorlige eller potensielt alvorlige konsekvenser for liv, helse eller skade på samfunnsmessige viktige institusjoner eller tredjemanns materielle verdier. Virksomhetene skal
etter uhell eller ulykker med bruk av eksplosiver eller ved mobil tilvirkning av eksplosiver, med alvorlige eller potensielt alvorlige konsekvenser, ikke rydde skadestedet før dette er avtalt med politiet.

Momentlisten er ment som en hjelp til politiet når de får melding om sprengningsulykke/-uhell, hvilket regelverk gjelder, hva skal man be om av dokumentasjon, hvilke opplysninger er viktig å få avklart tidlig.

Momentlisten gir en kort innføring i noen av bestemmelsen som vil være aktuelle når det har skjedd en sprengningsulykke/-uhell. Videre er den en innføring i hvilken rolle og ansvar de ulike aktørene har etter det regelverket som DSB forvalter.

Endringslogg:

17.11.23: Rettet mindre skrivefeil og lagt inn presiseringer vedrørende digitalt sertifikat.

1. Regelverket

Enhver sivil håndtering av eksplosiver reguleres av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), herunder forskrift 15.juni 2017 nr. 844 om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer (eksplosivforskriften).

Forskrift 6. desember 1996 nr. 1227 om systematisk, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), kommer også til anvendelse for virksomheter som driver med bergsprenging, uansett om det er et enkeltmannsforetak eller et firma med flere ansatte.

Internkontrollen skal imidlertid tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernlovgivningen. Internkontrollforskriftens §§ 4 og 5 er sentrale bestemmelser.

Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods (landtransportforskriften) har også bestemmelser som kommer til anvendelse ved transport av eksplosiv vare.

2. De ulike aktørenes ansvar

Virksomheten som utfører sprengningen

For å kunne være virksomhet som driver med bergsprengning, må virksomheten ha ansatt et tilstrekkelig antall bergsprengningsledere og bergsprengere med gyldige sertifikater utstedt av DSB. Det er krav om at virksomheten som et minimum skal ha èn bergsprengningsleder som er fulltidsansatt i virksomheten.

Virksomhetens ansvar er regulert av eksplosivforskriften § 83, hvor det fremkommer at ledelsen i virksomheten skal:

• Sørge for sikkerheten ved håndtering av eksplosiver blir ivaretatt på forsvarlig måte.
• Sørge for at det i samråd med bergsprengningsleder blir utarbeidet planer og rutiner for å ivareta all sikkerhet ved bruk av eksplosiver.
• Kartlegge farer og problemer og vurdere risiko, samt utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen.

Det er ledelsen i virksomheten som utfører spreningsarbeidet som altså har ansvaret for at alle planer og risikovurderinger er utarbeidet før sprengningsarbeidet igangsettes. Ledelsen i virksomheten skal også systematisk overvåke og gjennomgå planene for å sikre at disse fungerer som forutsatt. Virksomheten må ikke la noen planlegge en aktivitet med, eller bruke sprengstoff, krutt og tennmidler som går ut over det vedkommende har kompetanse til. Selv om vedkommende har de pålagte sertifikater, så kan det være at sprengningsoppdraget er mer komplisert enn det vedkommende har kvalifikasjoner og erfaring til å utføre. (jf. forskriftens § 12 tredje ledd).

Drives virksomheten som et enkeltmannsforetak, vil pliktene som stilles til både virksomhetens ledelse, bergspreningsleder og bergsprenger måtte ivaretas av én og samme person.

Bergsprengningsleder

Bergsprengningslederens oppgaver og ansvar fremkommer av eksplosivforskriften § 85, hvor det heter at bergsprengningslederen skal: 

• Være virksomhetens faglige rådgiver knyttet til ivaretakelsen av sikkerheten ved sprengningsarbeider.
• Bistå ledelsen og under deres ansvar utarbeide: 
  • risikovurderinger
  • sprengingsplaner
  • øvrige rutiner for sikker håndtering av sprengstoff, krutt og tennmidler
  • bistå bergsprengeren i utarbeidelse av salveplan
  • ved behov kunne innfinne seg på brukersted innen rimelig tid 
  • bistå virksomhetens ledelse med å påse at rutiner og planer etterleves

Bergsprengningslederen kan ikke selv lade og avfyre salva med mindre vedkommende også innehar sertifikat som bergsprenger. Virksomhetens ledelse kan ikke fraskrive seg sitt ansvar ved å vise til bergsprengningsleder.

Bergsprenger

Bergsprengeren er den som lader og avfyrer salva. Bergsprenger må ha gyldig bergsprengersertifikat utstedt av DSB. Sertifikatet skal kunne fremvises digitalt, for å sikre at det ikke er trukket tilbake.

Bergsprengeren har ansvar for å utarbeide salveplan og sprenge sikkert i henhold til denne. Bergsprengerens oppgaver og ansvar fremkommer av eksplosivforskriften § 86, hvor det heter at bergsprengeren skal:

• Utarbeide salveplan.
• Påse at boring, lading og alle sprengningsfaglige sikkerhetstiltak blir utført i henhold til sprengningsplan og salveplan.
• Utarbeide skriftlig salverapport etter hver salve.

Bestemmelsen pålegger bergsprengeren å forsikre seg om at oppgaver som bl.a. boring, lading, posting og varsling er utført i henhold til sprengningsplan og salveplan. Dette innebærer bl.a. at dersom andre enn bergsprengeren har boret salva, må bergsprengeren forvisse seg om at dette arbeidet er utført i henhold til planene, før lading foretas og salva avfyres.

Virksomheten som får utført sprengningsarbeidet

Virksomhet som ikke selv utfører spreningsarbeid, men kjøper denne tjenesten, typisk byggherre og hovedentreprenører, har ansvar for å påse at kravene i henhold til § 83 blir ivaretatt, jf. eksplosivforskriften § 84. Det fremkommer av bestemmelsen at virksomhet som får utført sprengningsarbeide skal:

• Sørge for at sikkerhet ved bruk av eksplosiver blir ivaretatt på forsvarlig måte.
• Ledelsen skal påse at den virksomheten som utfører arbeidet ivaretar kraven i henhold til § 83. Dette skal dokumenteres.
• Dersom virksomheten gir føringer for de som skal utføre arbeidet, må virksomheten dokumentere at den har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om føringene ivaretar kravene til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring.

Det er den virksomhet som utfører sprengningsarbeidet som har hovedansvaret for ivaretakelsen av sikkerheten. Men virksomheten som kjøper tjenesten må vite at det utarbeides planer for å ivareta sikkerheten og at det er krav om gyldige sertifikater, jf. også internkontrollforskriften.

Påseplikten stiller krav til alle ledd som får utført sprengningsarbeidet. Det vil si at både byggherre og hovedentreprenør med flere kan ha denne påseplikten i ett og samme prosjekt. Jo nærmere sprengningsarbeidet man kommer jo større blir plikten. Men påseplikten krever ikke at man skal gå inn å kvalitetssikre alle planer som lages. Plikten innebærer at man skal undersøke og påse at det blir utarbeidet planer og at den utførende virksomheten har et internkontrollsystem og arbeidstakere med nødvendig sertifikater. Dette bør dokumenteres gjennom internkontrollsystemet, ved for eksempel sjekklister for de ulike oppdragene. Kravene til en ”profesjonell” utbygger vil være større enn til andre. Denne bestemmelsen gjelder for virksomheter som får utført sprengningsarbeider, altså ikke for private personer som leier inn noen til å foreta sprengningsarbeider.

3. Momentliste ved spreningsuhell/-ulykke

Hva når det meldes om sprengningsulykke/-uhell?

• Få oversikt over hvem de ulike aktørene er.
• Få sprengningsplan.
• Få salveplan.
• Få plan for informasjon og varsling.
• Ta bilder av sprengningsstedet.
• Sjekk om sertifikatene er gyldige og utstedt av DSB. Disse skal kunne fremvises digitalt for å sikre at de ikke er trukket tilbake.
• Var salven dekket? 
• Hvordan var salven dekket? Var det brukt dekningsmatter, hvor mange og hvor store var de? 
• Vurder om sprengningsarbeidet skal stanses.
• Vurder om noen av sertifikatene midlertidig skal trekkes tilbake? Politiet har hjemmel til dette i eksplosivforskriften § 140 tredje ledd. Da sertifikatene bare utstedes digitalt, må det sendes en melding til DSB, som da vil sette sertifikatet som midlertidig trukket i den digitale løsningen.
• Sikre stedet. 
• Sikre eksplosivene.
• Ble salven varslet med sirene?
• Har naboer og andre berørte i forkant blitt informert om sprengningsarbeidene og hvordan de skal forholde seg når de hører sirene?
• Er uhellet /ulykken meldt til DSB?

Aktørene

• Hvem er det som har bestilt eller skal ha utført sprengningsarbeidet?
• Er det en virksomhet i så fall hvilken?
• Er det en privatperson?

Hvilket firma sprenger?

Få kartlagt hvilket firma som utfører sprengningsarbeidet. Hvem er bergsprengningsleder i firmaet, og har vedkommende gyldig sertifikat utstedt av DSB? Sertifikatet skal kunne vises digitalt, for å sikre at det ikke er trukket tilbake. Hvor befant bergsprengningslederen seg?

Hvem avfyrte salva?

Var vedkommende som avfyrte salva bergsprenger med gyldig bergsprengersertifikat utstedt av DSB? Var vedkommende som avfyrte slava meldt inn til DSB som ”under opplæring”? I så fall hvor var bergsprenger? Var vedkommende som avfyrte salva lærling iht videregående opplæring? I så fall hvor var bergsprenger?

Planene

Sprengningsplan

En sprengningsplan er en skriftlig plan for hvordan sikkerheten skal ivaretas i forbindelse med sprengning på et bestemt område, jf. eksplosivforskriften § 4, nr. 27. Planen skal foreligge skriftlig før sprengningsarbeidet igangsettes, og den skal være basert på risikoanalyse og være integrert i overordnede planer. Planen skal være utarbeidet før arbeidet igangsettes, og må derfor kunne gis eller fremvises politiet umiddelbart.

Plan for informasjon og varsling

Denne planen skal også foreligge skriftlig før arbeidet igangsettes og da kunne leveres politiet umiddelbart. Plan for informasjon og varsling skal i henhold til eksplosivforskriften § 90 si noe om:

• hvordan beboere, politi og andre aktuelle offentlige myndigheter, eiere/rettighetshavere og øvrige berørte i god tid før sprengning, er gjort kjent med sprengningsarbeidet og hvilken risiko dette representerer, jf. § 83
• varsling med sirene før den enkelte salve avfyres
• plassering av antall vaktposter, som skal hindre mennesker og dyr fra å komme inn i det farlige området
• hvordan posten skal stå i åpen radio- eller telefonkontakt med hverandre

Salveplan

En salveplan er en skriftlig plan som beskriver:

• boring
• lading
• tenning
• dekking

av den enkelte salve for å ivareta sikkerheten i samsvar med sprengningsplanen, jf. eksplosivforskriften § 4 nr. 25. I henhold til eksplosivforskriften § 83 skal virksomheten sørge for at bergsprenger utarbeider salveplanen skriftlig før sprengningsarbeidet igangsettes. Planen skal derfor kunne gis eller fremvises politiet umiddelbart.

Sikring av stedet

• Sikre at 3. person ikke blir skadet.
• Sikre eksplosiver som er på stedet.
• Avdekk om det er forsagere – dvs. eksplosiver igjen i salva som ikke gikk av under sprengningen. Området må sperres av og det skal gjennomføres en vurdering av tryggeste måte å uskadeliggjøre forsageren på.
• Er det en ladet salve som ikke er sprengt? Vurdere om det er tryggest at salven skytes. Må da sperre av og varsle på vanlig måte.

Rydding av skadestedet

Etter eksplosivforskriften § 15 første ledd skal politiet skal ha melding om uhell og ulykker med alvorlige eller potensielt alvorlige konsekvenser for liv, helse eller skade på samfunnsmessige viktige institusjoner eller tredjemanns materielle verdier.

Etter § 15 tredje ledd skal virksomheten etter slike uhell eller ulykker med bruk av eksplosiver eller ved mobil tilvirkning ikke rydde skadestedet før dette er avtalt med politiet

Stanse sprengningsarbeidet?

Politiet bør vurdere som sprengningsarbeidet skal stanses inntil videre. I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven kan DSB stanse sprengningsarbeidet dersom DSB mener det ikke er forsvarlig at sprengningen fortsetter.

Tilbaketrekking av sertifikat

Har politiet mistanke om uegnethet kan de midlertidig trekke tilbake sprengningssertifikatet inntil endelig avgjørelse om tilbaketrekking er truffet jf. eksplosivforskriften § 140 tredje ledd. Da sertifikatene bare utstedet digitalt må det sendes en melding til DSB, som setter sertifikatet til midlertidig trukket i den digitale løsningen.

Når er det mistanke om uegnethet?

Bergsprenger

• Sprengt uten salveplan.
• Ikke fulgt salveplan.
• Rus.
• Ulovlig oppbevaring av eksplosiver.

Bergsprengningsleder

• Ikke utarbeidet planer i henhold til forskriftens § 85.
• Selv utført sprengningsarbeidet uten bersprengersertifikat.

Hva trenger DSB?

DSB ønsker følgende dokumentasjon/opplysninger fra politiet:

• hva slags berg/fjell sprengningen foregikk i
• bilder av dekkningsmateriale, antall, tilstand og størrelse
• bilde som viser sprengstoff og tennmidler – merking, emballasje
• mål på stein, avstand til sprengning, skader, vekt og mål
• mål på dimensjon borhull eller borkrone 
• planer som virksomheten har
• avhør av berørte parter

Grense mellom Arbeidstilsynet og DSB

• Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet for sikkerheten til arbeidstakerne, og skal i tillegg til DSB varsles dersom det er skade på arbeidstakerne.
• DSB er tilsynsmyndighet for sikkerheten generelt, samt til omgivelsene og tredje person. DSB skal alltid varsles ved sprengninguhell uansett om noen er skadet eller ikke.

Hvem skal/kan kontaktes?

• Telefon DSB – normal arbeidstid 33 41 25 00
• Telefon DSB utenfor arbeidstid: Vakttelefon 482 12 000, dersom behov for veiledning fra DSB som ikke kan vente til neste dag. DSB har ikke noe regionalt eller lokalt nivå innenfor dette fagområdet
• Ved behov for faglig bistand kan også leverandører av eksplosiv vare kontaktes:
• Orica
• Austin Norge AS
• Forcit