Verktøy for DLE

Innledning

Her vil du som jobber i DLE finne instrukser med utdypende informasjon, sjekklister og andre relevante dokumenter fra DSB.

1. Instruks

Årlige instrukser fra DSB er retningsgivende for DLEs arbeid ut over de kravene som fremkommer i veilederen, regelverket m.m. DLE-instruksen er en juridisk bindende bestilling til DLE som på ulike punkter presiserer og utfyller de kravene som fremkommer i DLE-veilederen.

2025

>> Last ned instruks for 2025 (PDF)
>> Last ned oversendelsesbrev for 2025 (PDF)
>> Last ned plan og rapport for 2025 (excel)

2024

>> Last ned instruks for 2024 (PDF)
>> Last ned oversendelsesbrev for 2024 (PDF)

Sjekklister 2024

• Tilsyn med nyanlegg (excel)
• Anleggskontroll (excel)
• Tilsyn med virksomheter registrert i Elvirksomhetsregisteret (excel)
• Tilsyn med andre virksomheter (excel)
• Tilsyn på byggeplass (excel)
• Tilsyn uten obligatoriske kontrollpunkter (excel)
• Oppfølging av elulykke (excel)
• Prosjektbeskrivelse søknad (word)

2. Plan og rapport

>> Last ned plan og rapport (excel)

3. Veiledning til DLEs oppfølging av elvirksomheter

>> DLEs oppfølging av elvirksomheter (pdf)

4. Utplukk av tilsynsobjekter

Nettselskaper er gjennom DLE-forskriften pålagt å føre tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Sentralt i dette arbeidet er utplukk av tilsynsobjekter.

Entydig definisjon av tilsynsobjekt er viktig i forhold til at alle DLE skal arbeide så likt som mulig og at innrapportering til DSB blir entydig. Det er også viktig at utøvelse av myndighet blir utøvd på en korrekt måte, sett i forhold til å ha et entydig bilde av forskjellen på tilsynsobjekt og pliktsubjekt.

Tilsynsobjekt er kort oppsummert enten elektriske anlegg eller virksomheter som er brukere av elektriske anlegg, eller er en virksomhet innen el-bransjen.

"Målepunkt" er ikke uten videre ensbetydende med et tilsynsobjekt. Dette innebærer at installasjoner med felles målepunkt, kan representere flere tilsynsobjekt. Eier/bruker (pliktsubjektet), av det enkelte anlegg er ansvarlig for å holde elektriske anlegg i forskriftsmessig stand. Det enkelte anlegg, målt eller ikke målt, er således ett tilsynsobjekt.

Ved tilsyn i virksomheter er det Internkontrollforskriftens intensjon som gjelder. Internkontrollforskriften skal medvirke til at virksomheter, med et ansvarlig pliktsubjekt, plikter å holde sine elektriske anlegg i forskriftsmessig stand, til enhver tid.

Virksomhetens elektriske anlegg skal derfor ikke kontrolleres på lik linje med elektriske anlegg som ikke er underlagt internkontroll.

I instruksen som DSB sender ut til DLE hvert år er det definerte krav til kvantitet på tilsynsaktivitetene. Dette kravet til tilsynsaktivitet er regnet ut i fra hvor mange tilsynsobjekter netteier/DLE har.

Tilsynsobjekt elektriske anlegg

Alle nettselskaper har kundesystemer, som har den styrken at de til enhver tid har oppdatert oversikt over alle anlegg med målepunkt og tilhørende kundeforhold. Kundesystemene har DLE-funksjonalitet integrert eller som egen tilknyttet modul.

DSBs krav til DLEs kontrollaktiviteter og tilhørende rapportering tar utgangspunkt i at kundesystemene er tilstrekkelig som datakilde for de fleste tilsynsobjektene.

Tilsynsobjekt/anlegg vil normalt være ensbetydende med anlegg med målepunkt. Hovedregelen vil dermed være at anleggene defineres som tilsynsobjekter, og at de kategoriseres iht. DSBs ordinære kategorisering med 4 risikogrupper og tilhørende tilsynsfrekvens.

Det vil være enkelte unntak fra denne hovedregelen, eks. ved felles måling av blokker/borettslag og kjøpesentre.

DLE forventes å ha oversikt over tilsynsobjekter uten måler/kundeforhold, og registrere og følge opp utførte tilsyn mot disse tilsynsobjektene. Verktøy for å finne disse tilsynsobjektene vil blant annet være matrikkelen som er Norges offisielle eiendomsregister over fast eiendom, under dette bygning, boliger og adresser.

Tilsynsobjekt virksomheter

Alle virksomheter som er eier/bruker/leietaker av elektriske anlegg er tilsynsobjekter for DLE. Dette er uavhengig av om de er strømkunder av netteier eller ikke. Virksomheter innen el-bransjen vil være tilsynsobjekter for DLE, selv om de ikke er eier/bruker/leietaker av elektriske anlegg (eksempelvis elektroinstallatør uten egne kontorlokaliteter).

Dette betyr at det ikke uten videre er overensstemmelse mellom de virksomhetene som er tilsynsobjekter for DLE og de virksomhetene som er registrert i kundesystemene til netteier.

Ved tilsyn med disse tilsynsobjektene skal det kun registres feil/avvik som tilhører virksomheten, det vil si ikke fysiske feil på det elektriske anlegget, men feil/avvik som tilhører virksomhetens HMS-system.

Ved tilsyn i virksomheter er det Internkontrollforskriftens intensjon som gjelder. Internkontrollforskriften skal medvirke til at virksomheter, med et juridisk ansvarlig pliktsubjekt, plikter å holde alle sine anlegg/installasjoner i forskriftsmessig stand til enhver tid. Virksomhetens anlegg skal således ikke kontrolleres på lik linje med installasjoner som ikke er underlagt internkontroll.

Tilsynsaktivitetene skal registres på virksomheten og dens foretaksnummer/bedriftsnummer.

5. Stikkprøvekontroll - hva er det?

I vedlegget til instruks er det gitt føringer om at DLE skal utføre stikkprøvekontroller. Her følger en utdyping av hva som menes med dette.

Kontroll av el-anlegg:

Utsnitt fra instruks:

Når DLE skal kontrollere en eldre bolig er det sjekklisten som vil være førende for kontrollen.

Eksempel kontrollpunkt anlegg:

• Gir anlegget beskyttelse mot elektrisk støt ved normal bruk?

Hva skal DLE sjekke?

Instruksen sier at DLE skal vurdere omfanget av stikkprøver knyttet til enkeltpunkt i sjekklisten. Under dette punkt er det mange mulige sjekkpunkt:

• Kapslingsgrad i sikringskap
• Kapslingsgrad inntak
• Defekte patronlokk på sikringer
• Endring av forutsetning for at jordfeilbryter ikke er montert
• Endring av systemspenning
• Jordelektrode og utjevningsforbindelser løse tilkoblingspunkt
• Defekte dekklokk på brytere og stikkontakter
• Manglende strekkavlastning på bevegelig ledninger
• Defekt utstyr som gir tilgang til spenningsforende deler
• Manglende dekklokk på koblingsbokser og utstyr
• Jordfeil på utstyr i ledende omgivelser som ikke er tilkoblet jordleder
• Løse brytere og stikkontakter
• Leselampe som mangler en lyspære (eks. lampe over barneseng E14 sokkel)
• Kabler som mangler godkjent avslutning
• Etc. etc

Det er etter DSB mening kun DLE som er ute på anlegget som kan vurdere omfanget av kontrollen på disse underpunktene. DLE må vurdere både bruksmønster og anleggets beskaffenhet. Det er derfor ikke formålstjenelig å beskrive de forskjellige sjekkpunkt i detalj. Kontroll vil kunne innbefatte både målinger og visuell kontroll. Det påhviler DLE å vurdere hver installasjon når en gjennomfører selve kontrollen.

Informasjonen som gis under tilsynet knyttes opp både mot funn og ikke funn.

Kontroll av Elvirksomhet:

Utsnitt fra instruks:

I instruks gis føringer som sier at nyanlegg skal kontrolleres.

Når DLE gjennomfører kontroll av et anlegg hvor en vet at installatør har goder rutiner og etterlever disse, vil en stikkprøvekontrollen være mindre omfattende enn om installatøren ikke har etablerte rutiner.

Eksempel på kontrollpunkt:

• Er det gjennomført sluttkontroll av anlegget?

Forutsetning:

Alternativ 1: DLE skal utføre kontroll av et anlegg hvor det ikke er utført sluttkontroll. Dette faktum vil være førende for omfanget av kontrollen. Hva er da en stikkprøvekontroll?

DLE må blant annet vurdere:

1. Er anlegget montert av installatør som trenger spesiell oppfølging? DLE aktivitet: Alle sjekklistens punkt vurderes og kontrolleres. Resultat av kontrollen brukes aktiv i oppfølging av installatør. (Sannsynligvis systemavvik).
2. Er det installatør som DLE har vurdert til å ha gode rutiner? DLE aktivitet: Alle sjekklitens punkt vurderes ved kontrollen. Er det enkeltilfelle? Resultat av kontrollen brukes i oppfølging av installatør. (Sannsynligvis ikke et systemavvik, men et enkeltavvik).
3. Er anlegget montert av ufaglærte? DLE aktivitet: Anlegget: Påvise feil i anlegget. Sjekklisten brukes nøye. Ufaglærte montasje: Oppfølging i forhold til FEK mot virksomheten eller personen som har montert anlegget.
4. - - -
5. - - -
   
   Alternativ 2: DLE skal utføre en kontroll av et anlegg hvor det er utført sluttkontroll. Dette vil igjen være førende for omfanget av kontrollen som skal gjennomføres.
   
   
   
6. Sjekklisten brukes til å verifisere om sluttkontrollen er reell og gjennomført slik som forutsatt. DLE aktivitet: Omfanget av kontrollen er begrenset.
7. Sjekklisten brukes i detalj for å verifisere at sluttkontrollen som er utført ikke er reell når en har mistanke om dette. DLE aktivitet: Mer detaljert kontroll.
8. - - -

Konklusjon:

Ovennevnte er eksempler på noen få av de utfordringer som DLE har. Det synliggjør også at DSB ikke kan detaljbeskrive alle kontrollpunkter i en sjekkliste. DLE er et myndighetsorgan som utøver tilsyn bemyndiget av DSB.

DSB lager sjekklister, men DLE må på selvstendig grunnlag etablere rutiner som ivaretar kvaliteten på de utførte tilsyn.

6. Føringer for saker som sendes DSB for avslutning

DSB ønsker at DLE skal vurdere og gjøre nødvendige tiltak på tilsynstidspunktet. Uløste saker med høy alvorlighetsgrad som DLE ikke klarer å løse, kan oversendes DSB.

Dette er saker hvor DLE sitt pålegg om retting ikke blir fulgt. Det skal være fattet et vedtak om retting i saken. Disse føringene gjelder saker hvor virkemiddelet å gjøre anleggsdel strømløs ikke har ført frem. For fullstendig stenging, se nettselskapenes føringer.

Saker til oppfølging/sanksjonering:

1. DLE har en sak som ikke er lukket, og alvorlighetsgraden tilsier at bruk av sanksjonsmidler er nødvendig for å motivere til lukking av avvik.
2. DLE sender saksoppsett til DSB. Brevmalen «Anmodning om bistand fra DSB» benyttes. Dette sendes pr. post til ansvarlig regionskontor. Vedlagt i brevet følger alle saksdokumenter og relevante opplysninger som DSB trenger for å vurdere saken.
3. Når DSB får saken skal DSB gjøre egen vurdering om hvorvidt dette er en sak for oppfølging og sanksjonering.
4. DSB sender ut forhåndsvarsel om bruk av sanksjonsmidler til tilsynsobjekt. Ansvarlig DLE mottar kopi av dette brevet.
5. Som forsøk på å lukke saken, plikter DLE å følge opp tilsynsobjekt 7 og 21 dager etter at forhåndsvarsel fra DSB er sendt. Oppfølging skal dokumenteres av DLE med dato og tidspunkt for telefonoppringning eller kopi av sendt brev.
6. Dersom saken ikke er løst når frist i forhåndsvarselet fra DSB utløper, sender DLE informasjon til DSB på epost eller brev om at saken ikke er løst og DLE ber om at vedtak om tvangsmulkt fattes og sendes ut.
7. DSB sender ut vedtak med frist for når tvangsmulkten begynner å løpe.

DSB skal ha alle saker tilsendt pr. post for å sikre at de blir mottatt og registrert i henhold til saksgang for offentlig forvaltning. Saker av denne typen kan bli gjenstand for offentlig innsyn.

Følgende føringer gis for oversendelse av sak:

• Et resyme av saken og en begrunnelse for hvorfor DLE ber om bistand.
• Logg fra DLE sin saksbehandling.
• Kopi av alle varsel, vedtak, purringer og andre relevante dokumenter.