Hva gjør brann- og redningsvesenet når de oppdager lovbrudd?

Unntak følger imidlertid av § 13 b første ledd nr. 6 der loven gir en adgang (men ingen plikt) til å anmelde eller å gi opplysninger til påtalemyndigheten. Taushetsplikten er ikke til hinder for å varsle lovbrudd når det "finnes ønskelig av allmenne hensyn", som eksempelvis vil være aktuelt ved grove lovbrudd.

En helt klar plikt følger av straffeloven § 196. Plikten gjelder bare avverging av de aller mest alvorlige forbrytelsene (familievold, grov vold, seksuallovbrudd, terror med mer). Alkohol- og narkotikaovertredelser er ikke blant de opplistede paragrafene i § 196.

En annen helt klar plikt til å gi opplysninger følger av barnevernloven § 6-4 andre ledd der det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Når brann- og redningspersonell er på tilsyn i private hjem, er det viktig å være klar over at privatlivet og familielivet har vern i Grunnloven § 102. Brannregelverket åpner for et snevert unntak for å gå inn i private hjem, og tilsynspersonellet må derfor være svært forsiktige med å rapportere videre noe som ikke henger sammen med formålet med tilsynet. Unntakene er som nevnt alvorlige lovbrudd og mistanke om barnemishandling.

For en mer utførlig redegjørelse om temaet, se DSBs svarbrev av 17.06.2016 til Hallingdal brann- og redningsteneste IKS under.

>> Vedrørende meldeplikt ved brudd på annen etats regelverk (PDF)