Høring – søknad om samtykke til bygging av produksjonsanlegg for flytende biogass på Raudemel, Hornindal i Volda kommune

Hva søkes det om?

Det omsøkte tiltaket gjelder bygging av produksjonsanlegg for flytende biogass, LBG (Liquefied biogas). Biogass skal etter planen produseres i reaktorbeholdere ved hjelp av biofilm teknologi, og den produserte biogassen blir korttidslagret under en fleksibel membran. Biogassen skal videre oppgraderes (renses) til drivstoffkvalitet og flytendegjøres ved nedkjøling. CO₂ som tas ut av gassen i renseprosessen skal samles opp og flytendegjøres. Den flytende gassen (LBG og LCO₂) skal oppbevares på lagertanker og fraktes til kunde med tankbil.

Råstoff til produksjonsanlegget vil i all hovedsak være gjødsel fra storfe, matavfall og substrater/ensilasje fra akvakultur. Mottak og lossing av råstoff vil foregå inne i et prosessbygg, som undertrykks-ventileres gjennom et luftrenseanlegg. Når råstoffet er ferdig utråtnet vil anlegget levere en biorest tilbake til landbruket til bruk som gjødsel, som lastes på tankbil fra lagringstank.

Hvor høy er risikoen?

Det er utarbeidet risikokonturer for anlegget, i overensstemmelse med DSBs retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff. Anleggets risikokonturer er vist i figur 1.

Risikokonturene viser individuell risiko i området rundt anlegget. Individuell risiko er den statistiske frekvensen for å omkomme for en person som befinner seg på et bestemt punkt i nærheten av anlegget hele døgnet, i et helt år. Det kan normalt oppstå mange forskjellige uhellshendelser ved et anlegg der farlig stoff håndteres. Frekvens for å omkomme beregnes for hver enkelt uhellshendelse, i alle punkter i området rundt anlegget. Frekvens for alle uhellshendelsene summeres, og risikokonturene fremkommer ved at det trekkes en linje mellom punkter med samme frekvens (risiko).

Hendelser som ligger til grunn for anleggets risikokonturer:

• lekkasje av gass som kan antenne og gi opphav til jet-, pøl- og flashbranner
• lekkasje av kjølemedium for biogass som kan antenne og gi opphav til jet-, pøl- og flashbranner
• lekkasje av gass som kan være giftig.

I DSB-rapporten Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer fra juni 2013, fremgår det hvilke akseptkriterier DSB legger til grunn ved vurdering av risiko rundt anlegg med farlig stoff. Tabell 1 er hentet fra rapporten og viser at akseptkriteriene knyttes til tre hensynssoner; indre, midtre og ytre sone.

Hensynssonene fastsettes på bakgrunn av risikokontur 10^-5, 10^-6 og 10^-7. Det går statistisk sett hundre tusen år mellom hver gang det skjer en dødelig ulykke på anlegget som rammer punktene som utgjør risikokontur 10^-5. Tilsvarende intervall for risikokontur 10^-6 og 10^-7 er henholdsvis én million og ti millioner år.

Indre sone (10^-5 risikokontur) er på virksomheten sitt eget område, og er avgrenset av bygningsmassen på bakgrunn av de identifiserte scenarioene som kan oppstå. Midtre sone (10^-6 risikokontur) strekker seg delvis over eksisterende næringsvirksomhet og landområder planlagt for næringsformål Ihht. akseptkriteriene kan faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet ligge i denne sonen. Ytre sone (10^-7 risikokontur) åpner for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen.

På bakgrunn av anleggets risikokonturer vurderes risiko som akseptabel, jf. nevnte akseptkriterier.

Hvilke krav stiller regelverket til beredskap?

Vest Biogass AS er pliktig til å utarbeide beredskapsplan samt etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Beredskapsplanen skal gjennomgås årlig og oppdateres ved endringer som har betydning for beredskapen. Planen skal uansett oppdateres minst hvert tredje år. I tillegg må virksomheten sørge for at beredskapsplanen øves og testes årlig, og at alle elementer i planen øves og testes i løpet av en periode på tre år. Virksomheten har også plikt til å samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner. Disse kravene finnes i forskrift om håndtering av farlig stoff § 19 og storulykkeforskriften § 11.

Videre stiller storulykkeforskriften § 12 krav om at virksomheten må sikre at opplysninger om de farlige stoffene som finnes på anlegget, aktiviteten på anlegget og sikkerhetstiltak for de som kan bli berørt av en storulykke til enhver tid er oppdaterte og tilgjengelige for allmennheten. Informasjonen publiseres vanligvis på virksomhetens nettside.

Ovenstående krav må være oppfylt før virksomheten tar farlig stoff inn på anlegget.

Hvorfor må virksomheten innhente samtykke fra DSB?

Forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 stiller krav om at enkelte virksomheter må innhente samtykke til håndtering av farlig stoff fra DSB før håndtering av farlig stoff eller bygging av anlegg kan påbegynnes. Samtykkeplikten gjelder:

• virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften
• virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip
• virksomheter som bunkrer passasjerskip med LNG
• virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledning med driftstrykk høyere enn 16 bar.

Det må også innhentes samtykke ved vesentlig endring av samtykkepliktig virksomhet.

Vest Biogass AS vil få plikter etter storulykkeforskriften ved bygging av det omsøkte anlegget, og må derfor innhente samtykke fra DSB.

Hva kan jeg uttale meg om?

Brann og eksplosjonsvernloven § 24 stiller krav om at virksomheter som planlegger å etablere eller endre storulykkeanlegg med farlig stoff skal innhente og legge vekt på uttalelser fra befolkningen rundt anlegget (høring). DSB gjennomfører høringen på vegne av virksomhetene i forbindelse med søknad om samtykke.

Plikten virksomheten har til å innhente uttalelser gjelder anleggets lokalisering (nye anlegg) samt planlagte beredskaps- og sikkerhetstiltak. Når det gjelder lokalisering, er det kun innspill som gjelder brann, eksplosjon og andre ulykker eller tilsiktede hendelser med farlig stoff, og tilhørende risiko, det kan tas hensyn til. Innspill knyttet til støy, lukt, tap av utsikt mv. vil ikke bli tatt i betraktning.

DSB ber om at eventuelle uttalelser til saken sendes pr. e-post til postmottak@dsb.no innen høringsfristens utløp 27.12.2024. Innspill bes merket med saksnr. 2023/14167.

Vi gjør oppmerksom på at innkomne høringsinnspill normalt meddeles tiltakshaver, og at innspillene vil være offentlig tilgjengelige. Dette med mindre de inneholder opplysninger som skal unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentleglova.

Informasjon om et eventuelt vedtak om samtykke gjøres kjent på www.dsb.no/hoeringer.