Høring - søknad om samtykke til økt lagringsmengde ammoniakk i testsenter i Meatjønnsvegen 70 i Stord kommune

Virksomheten leier ut testceller til kunder for testing av utstyr og systemer. Virksomheten tar hånd om elektro, instrumentering, kontrollsystem, ventilasjon, rør, teknisk sikkerhet og prosessteknikk for testing av prosessrelatert og elektrisk utstyr. Eksempler på slikt utstyr er brenselsceller, ammoniakkdrevet skipsmotor og ammoniakkspaltere (crackere).

Hva søkes det om?

Den omsøkte utvidelsen gjelder økning av lagringskapasiteten av ammoniakk for å øke testkapasiteten. Tiltaket innebærer oppføring av et nytt tankhus, med plass til to tanker á 24,6 m3 med lagringskapasitet på 13 tonn ammoniakk i hver tank. Den totale kapasiteten i ammoniakksystemet blir dermed økt fra 13 til 39 tonn. I forbindelse med tankhuset skal det etableres anlegg for fordampning og oppvarming av ammoniakk, og det skal installeres en ny fyllestasjon som tankbilene skal koble seg til ved fylling av ammoniakktankene.

Hvor høy er risikoen?

Det er utarbeidet risikokonturer for anlegget, i overenstemmelse med DSBs retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff. Anleggets risikokonturer er vist i figur 1.

Figur 1: Risikokonturer rundt anlegget etter utvidelse

Risikokonturene viser individuell risiko i området rundt anlegget. Individuell risiko er den statistiske frekvensen for å omkomme for en person som befinner seg på et bestemt punkt i nærheten av anlegget hele døgnet, i et helt år. Det kan normalt oppstå mange forskjellige uhellshendelser ved et anlegg der farlig stoff håndteres. Frekvens for å omkomme beregnes for hver enkelt uhellshendelse, i alle punkter i området rundt anlegget. Frekvens for alle uhellshendelsene summeres, og risikokonturene fremkommer ved at det trekkes en linje mellom punkter med samme frekvens (risiko).

Hendelsene som ligger til grunn for anleggets risikokonturer er lekkasjer fra de ulike anleggsdelene, med påfølgende brann, eksplosjon eller konsekvenser av ammoniakkforgiftning. Risiko forbundet med ammoniakk og hydrogen som håndteres ved anlegget i dag er inkludert i beregningene.

I DSB-rapporten Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer fra juni 2013, fremgår det hvilke akseptkriterier DSB legger til grunn ved vurdering av risiko rundt anlegg med farlig stoff. Tabell 1 er hentet fra rapporten og viser at akseptkriteriene knyttes til tre hensynssoner; indre, midtre og ytre sone. Hensynssonene fastsettes på bakgrunn av risikokontur 10^-5, 10^-6 og 10^-7. Det går statistisk sett hundre tusen år mellom hver gang det skjer en dødelig ulykke på anlegget som rammer punktene som utgjør risikokontur 10^-5. Tilsvarende intervall for risikokontur 10^-6 og 10^-7 er henholdsvis én million og ti millioner år.

Tabell 1: Hensynssoner og tilhørende bestemmelser

Av risikokonturene i figur 1 fremkommer det at ytre og midtre sone strekker seg over offentlig vei, og eiendommer med næringsvirksomhet. Mot nord blir indre sone begrenset av en mur, planlagt oppført mot Meatjønnsvegen. Mot øst vil indre sone strekke seg utover anleggets nåværende avgrensning, og inn på naboeiendom, som også eies av virksomheten. Før DSB eventuelt gir samtykke til idriftsettelse av den omsøkte kapasitetsutvidelsen, vil det være på betingelse av at muren mot Meatjønnsvegen bygges og at området som omfattes av indre sone gjerdes inn for å hindre adkomst og opphold av tredjeperson.

Sett opp mot bestemmelsene i tabell 1, samt betingelsene beskrevet over er risikoen anlegget utgjør for omgivelsene akseptable.

Hvilke krav stiller regelverket til beredskap?

Virksomheten er pliktig til å utarbeide beredskapsplan samt etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Beredskapsplanen skal gjennomgås årlig og oppdateres ved endringer som har betydning for beredskapen. Planen skal uansett oppdateres minst hvert tredje år. I tillegg må virksomheten sørge for at beredskapsplanen øves og testes årlig, og at alle elementer i planen øves og testes i løpet av en periode på tre år. Virksomheten har også plikt til å samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner. Disse kravene finnes i forskrift om håndtering av farlig stoff § 19 og storulykkeforskriften § 11.

Videre stiller storulykkeforskriften § 12 krav om at virksomheten må sikre at opplysninger om de farlige stoffene som finnes på anlegget, aktiviteten på anlegget og sikkerhetstiltak for de som kan bli berørt av en storulykke til enhver tid er oppdatert og tilgjengelige for allmenheten. Informasjonen publiseres vanligvis på virksomhetens nettside.

Ovenstående krav må være oppfylt før virksomheten tar den omsøkte mengden farlig stoff inn på anlegget.

Hvorfor må virksomheten søke samtykke fra DSB?

Forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 stiller krav om at enkelte virksomheter på innhente samtykke til håndtering av farlig stoff fra DSB før håndtering av farlig stoff eller bygging av anlegg kan påbegynnes.

Samtykkeplikten gjelder:

• Virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften,
• Virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip,
• Virksomheter som bunkrer passasjerskip med LNG,
• Virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledning med driftstrykk høyere enn 16 bar.

Det må også innhentes samtykke ved vesentlig endring av samtykkepliktig virksomhet.

Virksomheten vil være omfattet av, og få plikter etter storulykkeforskriften ved den omsøkte utvidelsen av anlegget, og må derfor innhente samtykke fra DSB.

Hva kan jeg uttale meg om?

Brann- og eksplosjonsvernloven § 24 stiller krav om at virksomheter som planlegger å etablere eller endre storulykkeanlegg med farlig stoff skal innhente og legge vekt på uttalelser fra befolkningen rundt anlegget (høring). DSB gjennomfører høringen på vegne av virksomhetene i forbindelse med søknad om samtykke.

Plikten virksomheten har til å innhente uttalelser gjelder anleggets lokalisering (nye anlegg) samt planlagte beredskaps- og sikkerhetstiltak. Når det gjelder lokalisering er det kun innspill som gjelder brann, eksplosjon og andre ulykker eller tilsiktede hendelser med farlig stoff, og tilhørende risiko, det kan tas hensyn til. Innspill knyttet til støy, lukt, tap av utsikt mv. vil ikke bli tatt i betraktning.

DSB ber om at eventuelle uttalelser til sakes sendes pr. epost til postmottak@dsb.no innen høringsfristens utløp 07.03.2025. Innspill bes merket med saksnr. 2024/12244.

Vi gjør oppmerksom på at innkomne høringsinnspill normalt meddeles tiltakshaver, og at innspillene vil være offentlig tilgjengelige. Dette med mindre de inneholder opplysninger som skal unntas offentlighet etter bestemmelsene i offentleglova.

Informasjon om et eventuelt vedtak om samtykke gjøres kjent på www.dsb.no/horinger-og-vedtak.