Øver på håndtering av atomulykke til sjøs

Trafikken med reaktordrevne fartøy langs kysten vår øker stadig. En stadig mer omfattende transport av varer, turisttrafikk og militær aktivitet i de sårbare nordområdene, gjør det viktigere enn noen gang å øve beredskapen for og håndteringen av en alvorlig ulykke med radioaktive utslipp.

Derfor gjennomfører norske myndigheter øvelsen Arctic REIHN (Arctic Radiation Exercise in High North) i Bodø 8. til 12. mai 2023.

>> Brosjyre om øvelsen (pdf)

Øvelsen er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

Bodø kommune er vertskap for øvelsen, som samler flere hundre deltakere fra totalt fem land.

- Dette er en viktig øvelse. I Nord-Norge kan det være langt mellom rednings- og beredskapsressursene, og i noen tilfeller kan den nærmeste relevante hjelpen befinne seg i nabolandene. Derfor er det nødvendig å øve sammen, lære hverandre å kjenne, finne ut hva som fungerer og ikke fungerer, slik at vi er best mulig forberedt på en reell ulykke, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Scenarioet for øvelsen er dramatisk. En stor eksplosjon på et atomdrevet skip med turister, får store og alvorlige konsekvenser. Besetningsmedlemmer og passasjerer skades, forurensning begrenses ikke bare til lokalsamfunnet, men spres over landegrenser. Det er behov for både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale ressurser for å håndtere krisen, og Norge ber derfor om hjelp gjennom EUs krisehåndteringssenter - Emergency Response Coordination Centre (ERCC) - og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). 

Sentrale elementer i øvelsen, i tillegg til selve håndteringen av ulykken, er derfor å teste systemene for varsling av andre nasjoner og for å ta imot hjelp fra utlandet.

Selv om Arctic REIHN bare vil synes og høres i Bodø og omegn i noen få dager, består egentlig øvelsen av flere deløvelser som går over flere uker. Her er presentasjon av dem:

>> Deløvelse AlarmEX og TTX2
>> Deløvelse CPX
>> Deløvelse TTX

Øvelsen har en kostnad på om lag 12 millioner kroner, og er i hovedsak finansiert av EU.

Hvem deltar i øvelsen?

Foruten en rekke beredskaps- og redningsressurser fra Norge, deltar tilsvarende mannskaper fra Sverige, Danmark, Finland, Island, Nederland og Portugal. Utenlandske samarbeidspartnere er Myndigheten for samhällsskydd och beredskap (MSB) i Sverige, Beredskabsstyrelsen i Danmark (DEMA), Radiation and Nuclear Safety Authority (STUK) i Finland, Icelandic Radiation Safety Authority (ISRA), MIRG Zeeland i Nederland og National Authority for Emergencies and Civil Protection i Portugal.

Ofte stilte spørsmål og svar  

Hva er sannsynligheten for at noe slikt vil skje i Norge?
Sannsynligheten for at det skjer en ulykke med et reaktordrevet fartøy som går langs kysten vår er lav, men vi kan ikke utelukke at det skjer. Slike ulykker har skjedd, og da spesielt med atomubåter i sovjettiden. 

Hva vil konsekvensene av en sånn ulykke være?
Et stort utslipp av radioaktive stoffer til luft fra et reaktordrevet fartøy kan ha store regionale konsekvenser, avhengig av hvor nært fartøyet er land og vindretningen. Konsekvensene kan være umiddelbare og gi liten eller ingen tid til forberedelser. Slike hendelser kan oppstå hvor som helst langs kysten, og håndtering i den tidlige fasen vil være avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser lokalt. 

Dersom det blir et utslipp til havet vil det neppe utgjøre noen stor trussel for folkehelsen pga. at radioaktiviteten fortynnes i havet. En slik ulykke vil imidlertid sannsynligvis skape usikkerhet rundt kvaliteten til norske produkter, for eksempel fisk og sjømat, og dermed kunne gi store økonomiske konsekvenser for norsk næringsmiddelindustri, eksportindustri og turisme.

Hva kan jeg gjøre om en atomulykke rammer oss?
Dersom en atomulykke rammer deg, er det ulike ting du kan gjøre for å beskytte deg. Myndighetene kan gi råd eller pålegg om hvilke tiltak som du bør følge. Les mer: https://dsa.no/atomberedskap/hva-kan-jeg-gjore 

Skal vi ta jodtabletter om det skjer en atomulykke? 
Dersom det blir et utslipp av radioaktivt jod, kan jodtabletter være ett av de beskyttende tiltak som myndighetene anbefaler. Tablettene skal bare tas etter råd fra myndighetene. Les mer om jodtabletter: https://dsa.no/atomberedskap/jodtabletter 

Hvordan er atomberedskapen organisert i Norge? 
Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Kriseutvalget består av representanter fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i håndteringen av en atomhendelse. Les mer: https://dsa.no/atomberedskap/atomberedskap-i-norge

Kontakt oss

Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon? Da kan du ta kontakt med en av oss:

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:
E-post:hallfrid.simonsen@dsa.no
Tlf. +47 915 81 135

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: E-post: morten.harangen@dsb.no
Tlf: +47 412 93 770

Kystverket
E-post: lill.haugen@kystverket.no
Tlf. +47 475 050 60

Hovedredningssentralen:
E-post: anja.bakken@hovedredningssentralen.no
Tlf: +47 482 00 284