– Det er svært positivt at 80 prosent av kommunene som har besvart denne undersøkelsen har et beredskapsråd på plass. Men rådene bør brukes mer aktivt – ikke bare i planarbeid, men også når krisen faktisk oppstår, sier Elisabeth Longva, avdelingsdirektør i DSB.
Beredskapsrådet skal bidra til koordinering og samarbeid mellom kommunen og sentrale aktører som politi, helse, frivillige organisasjoner og næringsliv. At det i liten grad brukes i reelle hendelser eller øvelser, kan medføre at viktig samspill og lokal kunnskap ikke blir tatt i bruk når det gjelder.
Må kjenne egne risikoer og sårbarheter
Kommuneundersøkelsen 2025, som har sett på kommunenes arbeid med kommunal beredskapsplikt, viser også at selv om nesten alle kommunene har en risiko- og sårbarhetsanalyse, er det en del av disse analysene som ikke er oppdaterte.
– Det å vite hvilke risikoer og sårbarheter man står overfor lokalt, er helt grunnleggende. Med en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon, kombinert med hyppigere ekstremvær, er behovet for oversikt over risiko og beredskap viktigere enn noen gang, sier Longva.
Hovedfunn fra undersøkelsen
- 80 prosent av kommunene har etablert et kommunalt beredskapsråd – men kun tre av ti bruker det under faktiske hendelser.
- 99 prosent har en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), men bare 76 prosent oppfyller minimumskravene.
- 22 prosent har ROS-analyser som er eldre enn fire år.
- 94 prosent har planer for krisekommunikasjon, men mange har uklare planer for hvordan de skal informere befolkningen ved bortfall av elektroniske kommunikasjonsmidler (e-kom).
Bør ha informasjonspunkter
En annen utfordring handler om hvordan informasjon skal nå ut til befolkningen i en krise – særlig hvis mobilnettet og tilgangen til internett svikter.
– Vi vet at strømbrudd og tekniske feil kan slå ut digitale kommunikasjonskanaler. Kommunene må ha planer for hvordan innbyggerne får kritisk informasjon hvis nettet er nede. Fysiske informasjonspunkter og andre teknologiuavhengige løsninger må ikke bare være på plass, men også godt kjent for innbyggerne, sier Longva.
DSB peker på at det er mye som fungerer godt i kommune-Norge – men understreker at det må følges opp med konkrete tiltak.
– Kommunene gjør en viktig jobb og tar beredskap på alvor, men vi må hele tiden jobbe for å tette hullene. Det er summen av mange små forbedringer som gjør at samfunnet står stødigere når det virkelig gjelder, sier Elisabeth Longva.
Om kommuneundersøkelsen
DSB har siden 2002 gjennomført spørreundersøkelser om kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid. Datainnsamlingen for Kommuneundersøkelsen 2025 ble gjort i januar 2025. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 92.
Se mer detaljerte resultater fra årets og tidligere undersøkelser.