Talet på tilsette innanfor den tekniske infrastrukturen er om lag 5 000. Det blir frakta om lag 138 millionar passasjerar per år, av dette 45 millionar på jernbana. Lengda på jernbanenettet er 2 500 km.
Jernbane og sporveg utgjer ein viktig del av den tekniske infrastrukturen i samfunnet. Høg spenning og spenningsførande materiell plassert nær publikum er grunnlaget for at området bør observerast nøye. For eksempel er køyreleidningar ofte lettare tilgjengelege enn høgspenningsleidningane til everka, men er like farlege.
Bilar med elektriske framdriftssystem er i aukande grad på veg inn på marknaden, etaten ser det som viktig å medverke til at eltryggleiken blir teken vare på.
Jernbanesektoren har blitt deregulert i og med at det har blitt opna for andre aktørar enn NSB. Dette er gjort synleg ved at Jernbaneverket står som ansvarleg for drift av infrastruktur, medan NSB er skilt ut som driftsselskap for toga. Ein kan gå ut i frå at fleire nye aktørar vil kome inn på denne marknaden. Når det gjeld sporvegssystem er det desse er lokaliserte først og fremst i Oslo, og det er ingen teikn til at det blir planlagt deregulering innan denne sektoren.
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap har som mål:
- at eltryggleiken i den tekniske infrastrukturen blir teken vare på, og at det materiellet som blir brukt held akseptabel standard
- auke forståing og prioritering av tryggleik hos aktørane
- å redusere talet på ulykker ved at verksemdene i større grad fokuserer på at forskrifter om arbeid i og drift av elektriske anlegg blir følgde
For å ta vare på og betre eltryggleiken skal det fokuserast på:
- organisasjons- og ansvarsforhold og arbeidsrutinar
- driftsforskrifter ved tilsyn
- tilsyn med om verksemdene følgjer internkontrollsystema sine
- å hjelpe Statens Jernbanetilsyn med eltryggleik
- nye, tidsmessige forskrifter for fordelingsanlegg
- opplæring og informasjon.